Gå til innhold

Søk i nettsamfunnet

Viser resultater for emneknaggene 'ASAT'.



Flere søkevalg

  • Søk etter emneknagger

    Skriv inn nøkkelord separert med kommaer.
  • Søk etter forfatter

Innholdstype


Kategorier

  • Velkommen til Gitarnorge!
    • Om Gitarnorge
    • Møteplassen
    • Presentasjon av medlemmer
    • Galleriet
  • Instrumenter / Utstyr
    • Elektrisk Gitar
    • Akustisk Gitar
    • Bass
    • Effekter og Forsterkere
    • Øvrig Utstyr
    • Gjør det selv / DIY / Elektronikk
    • Utstyrsanmeldelser
  • Musikk
    • Musikk Generelt
    • Samspill
    • Innspillinger
    • Studio og Musikkproduksjon
    • Teori og Teknikker
    • Låtskriving, Komposisjon, Tabs og Noter
    • Musikkundervisning
  • Kjøp og salg
    • Gitar og bass
    • Andre gjenstander
    • Feedback for Kjøp og salg

Finn resultater i...

Finn resultater som...


Startdato

  • Start

    Slutt


Sist oppdatert

  • Start

    Slutt


Filtrer etter antall...

Ble med

  • Start

    Slutt


Gruppe


Website URL


Skype


Bosted


Interesser


Min musikk ?

Fant 2 resultater

  1. På tide å opprette en tråd for å vise alle de ulike G&L-gitarene og bassene som finnes hos forumdeltakerne her. Det må da være mange etter hvert? Her er mine .. så langt. G&L ASAT Classic US Butterscotch Blonde 2011 - her med Fender "askebeger". Den er i grunnen min favoritt. G&L ASAT Classic Bluesboy US Black Ice edition 2013. G&L Tribute Legacy HB 2012. Og her er alle tre samlet i kroken
  2. Nå har jeg hatt min G&L ASAT Classic i nesten ett år, og etter å ha spilt på den praktisk talt hver dag jeg er hjemme, har jeg god bakgrunn for å anmelde den. Det er en guttedrøm som er gått i oppfyllelse, etter at jeg for ca. 40 år siden (!) prøvde en 60-talls Telecaster hos kompis. Et slikt instrument har jeg alltid ønsket meg. Mange telecastere, fra USA, Mex, Japan og brukte er blitt prøvd gjennom årene, og lysten er ikke blitt noe mindre. Ved siden av den gode spillbarheten er det den superenkle konstruksjonen med to single coil pickuper, volum- og tone-potmeter og treveis bryter, som har fristet. Og selvsagt lyden. En gitar som med en flipp på lillefingeren bytter mellom skjærende metallisk twang fra bridge-mikrofonen og silkemyk, fyldig trøkk fra neck-pickupen er drømmen som ble levende. Fender-lyden er vanskelig å få ut av øret. Grunnen til at det ble en G&L ASAT Classic og ikke en Fender Telecaster er dels at de gode Fender Tele-gitarene var for dyre, dels at jeg hadde prøvd noen G&L-instrumenter og falt for håndverket, finishen, spillbarheten og lyden. Jeg bestilte min ASAT fra USA via amerikansk forhandler. Amerikanske G&L-gitarer kan alltid bestilles fra en egen meny, som en custom shop-gitar. Eller målsøm, om man vil. Min ASAT bestilte jeg slik jeg selv ville ha den, med klassisk C-profil hals i hard lønn med flatt 12" gripebrettradius og standard medium jumbo bånd på lønn gripebrett. Jeg har også clear satin finish, veldig spillbar både med tørre og svette fingre. Lønnefargen holder seg også lengre, lakken gulner ikke så fort. Kroppen er en standard tele-figur med premium butterscotch blonde semitransparent farge på ask (swamp ash) treverk. Det er den finishen jeg alltid har ønsket meg, den klassiske tele-finishen fra 1951-52. Gitaren ble levert i en tung G&G Tolex hardcase som passer så tight at det ikke er mulig å bruke den med reima montert. Pickupene er Leo Fenders klassiske G&L MFD singlecoils, med svart topp. Plekterbrettet er svart, og kontrollene er vanlig tele-type treveisbryter med volum- og tone-pot'er. Stemmeskruene er standard G&L lukkede 12:1, ikke låsende. Stolen er G&Ls klassiske åpne "Leo"-type med seks bronsestillskruer. Altså ikke de legendariske G&L Saddle-Lock stolene som skal ha enda bedre sustain (ASAT-ene er kjente for sin spesielle sustain). Saddle-Lock stolene er standard på ASAT Special og deluxe, og det frister å skaffe meg en G&L ASAT Tribute Deluxe med Alnico humbøkkere (Indonesia-bygd) som reserve. Skal jeg være kritisk, er halsen så smal at jeg har måttet vende meg til ikke å bende eller vibrere den høye E-strengen nedover (jeg er vant til å kunne gjøre det fra kassegitar, spesielt med akkorder). Men jeg vil heller ha det slik når den ellers er så lettspilt. Den flate halsen gjør ellers både bending og glissando lett som smør. Mekanikken er overbevisende solid. Du får litt Harley-feeling. Godt dimensjonert, myk, med god motstand. Langt fra billig industrijunk. Finishen på hele gitaren er av samme merke. Alt bare stemmer. G&L driver ikke masseproduksjon, de håndbygger alle gitarer på bestilling, og bygger 12 til 20 gitarer om dagen totalt. Jeg fikk gitaren tilsendt fra USA på vinterstid, etter 4 måneder, båndene hadde "vokst" litt ut og kjentes, men det har gått seg fint til uten at jeg har behøvd å gjøre noe etter at den kom i hus. Halsen er PLEK'et, og krevde absolutt ingen justering, det gjør den fremdeles ikke. Jeg har aldri spilt på en så perfekt oppsatt gitar før. Og hele herligheten kostet rundt 9000 med frakt og moms (gode rabatter å få hos US forhandlere). Pris i Norge, fra den nye importøren ID Musikk, vil typisk ligge rundt 12-13.000, fra Europa omtrent det samme eller litt mer alt inkl. Gitaren er ganske tung, men passer meg bra. Kroppen er ikke formet etter hofta på noen måte, det er standard "firkantet" Tele. G&L MFD-ene er bygget litt annerledes enn tradisjonelle singlecoils, og har mer volum i de lavere registrene, de låter altså varmere, uten å miste diskant. De bruker én stor keramisk magnet som ligger under hele pickupen, med jernpinner som fører magnetfeltet opp til hver streng, der tradisjonelle singlecoils bruker en alnico-magnet til hver streng. Disse er også individuelt justerbare, så du kan få litt økt eller senket volum på hver av strengene om du vil. Den store magneten gir kraftigere output enn alnico-varianten. MFD-pickupene er veldig følsomme og har høy output med lite støy. Den store forskjellen til en standard US Tele er at G&L-singlecoilene gir mer drag, selv om de også har en fin "hi-fi" oppløsning. De er en drøm å spille clean, men grumser heller ikke til når jeg spiller med mye gain, selv om de er lette å få til å hyle eller dra ut tonene med enorm sustain. Den metalliske tele-lyden er der i fullt monn på stol-pickupen, mens halspickupen gir fornemmelsen av røykfylte kjellerlokaler. Her er den typiske Fender-lyden i fullt monn, det er bare mer av den. Men disse pickupene kan også gi varme, nesten som i en humbucker. De er veldig følsomme for gain og tone og hvordan du spiller på dem. Samtidig veldig forutsigbare. G&L har to typer MFD singlecoils, den klassiske (som min ASAT har), og de "fete" MFD-ene som har enda høyere output og mer varme. Her er et eksempel på G&Ls MFD singlecoils (slike jeg har på min ASAT) mot tradisjonelle alnico singlecoils som du finner på en trad Telecaster, med like gitarer (ikke den samme som min), der bare pickupene er forskjellige: http://youtu.be/fVR7zt08SK4 Alt i alt er min ASAT en veldig allsidig gitar. Jeg spiller ikke med tremolo, og savner det heller ikke. Gitaren kom fra fabrikken med 010-046 d'Addario (med hel G-streng), og det er hva jeg også bruker. De er lette å bende mer enn musikken skal ha. Uten at gitaren mister stemming eller andre lyter. Her er det soleklart gitaristen som er begrensningen, men gitaren duger utmerket både til clean jazz- og blues, pop og rock med lite eller mye vreng, og høyvolum solo med "kjøtt" i bånn. Mange sverger til P90 (G&L kan også levere P90), men disse singlecoilene har mye av det samme, og samtidig mer twang. Dette blir nok hovedinstrumentet mitt i mange år, det er et slikt instrument som bare blir bedre og bedre så lenge det spilles på og passes på. Og som en "gammeldags" USA-bygd Tele av Leo Fender-konstruksjon er den laget for å tåle skikkelig bruk. [Edit 13.12.2012: lagt inn mer info om pickup, norsk forhandler og video med pickup-sammenligning].
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.