Gå til innhold

Jonas Magnussen

Medlem
  • Innholdsteller

    5
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nettsamfunnsomdømme

0 Neutral

Om Jonas Magnussen

  • Rang
    Nybegynner
  1. Tja, jeg ser ingen problemer med en 8-strenger, bortsett fra det ganske innlysende at det må være ganske stress å spille på. Syv er nok for meg ^^ Men å trenge inn i bassens register, er det så gale? Tenk muligheter! Meshuggah for eksempel har en tendens til å bevege gitarene og bassen om hverandre, og lydbildet deres er utrolig karakteristisk. I tillegg er greiene deres utrolig stilige. Det må da kunne gå an å tenke annerledes enn at bassen alltid skal i dype rumleland, gitaren skal være et sted i midten mens sologitaren dominerer som melodiinstrument i toppen.? Se på den klassiske musikken. Sammenlign med polyfoni og homofoni. Den homofoniske stilen er preget av at det er en melodistemme som er viktigere enn alle de andre, og kommer med alle temaene og slikt, mens de andre instrumentene er komp. Dette minner veldig om dagens rock og metal. Polyfoni går på at stemmene spinner seg rundt hverandre, på en måte. Bass-stemmen er ikke lenger underlegen alt det andre. Jeg sier ikke at det ene er bedre enn det andre, men vi er per dags dato i en veldig homofon periode som folk flest ikke innser vi kan komme ut av. Det er lov å tenke annerledes, å prøve nye ting. Det går an å være kreativ på mange flere måter enn mange innser. Poenget mitt er blant annet at å ha muligheten til å bytte register med andre instrumenter og utnytte den ikke bør være tabu. Vær kreativ, lag noe fett. Bassisten MÅ ikke spille alle grunntonene til powerchordene. Anyways, jeg kjøpte en syvstrenger, og nå er jeg ferdig med seksstrengeren.. så jeg er vel uenig med kompisen din lurer på hvorfor han ikke bruker den, da. Har han sagt noe om det? Hehe, fortsatt uforståelig for meg at folk spiller på seksstrengere... En tolvstrenger er et helt annet konsept enn en syvstrenger eller åttestrenger, btw.
  2. Det er meg, ja though, jeg bruker den ikke lengre. Kjenner du til meg fra før, eller har du bare lest de andre postene mine?
  3. Heisann Jeg har skrevet en liten plakat for å tiltrekke meg oppmerksomhet, og tenkte det kunne være lurt å markedsføre seg litt på nettet også. På plakaten står det meste dere trenger å vite. Om dere har spørsmål eller er interessert kan dere ringe meg, sende meg en tekstmelding eller en e-mail Her er plakaten med all informasjon
  4. For de som lurte på navnene på kadensene... Skuffende kadens ble nevnt før. Det er dominant til tonikas submediant, både i dur og moll. Veldig forskjellig karakter på dem da.. selvom de begge er "skuffende" En plagal kadens er subdominant til tonika (IV -> I). En autentisk kadens er dominant til tonika (V -> I). Begge kadensene kan være "omvendte", og gå andre veien. Noe kult man kan gjøre for eksempel i en skuffende kadens i dur er å bruke en bidominant for å øke spenningen ytterligere. Dette bør dere bare begynne å fisle med når dere har forstått de tidligere opplysende postene i dette emnet En autentisk kadens er den "riktige" kadensen (autentisk betyr ekte, riktig), som gir den mest tilfredsstillende følelsen av at noe er blitt fullendt. Dette er sikkert grunnen til at vi kan bruke flere dominanter enn det som i utgangspunktet eksisterer i en dur eller mollskala. Dominanter er jo så gøy. Vi har noe som heter bidominanter. Enhver treklang i en tonal skala har sin egen, personlige dominant. Den vanlige dominanten er jo det femte trinnet opprinnelig, men hvert trinn kan altså ha sin egen dominant. Bidominanten er nødt til å komme før den opprinnelige akkorden. Hvis du vil bruke sjette trinnets bidominant i en C-dur skala må du altså bruke dominanten til akkorden (Am) først (dette vil være en Edur. En dominant er alltid dur, dette er for å skape mest mulig spenning, selvom det ikke er "riktig" i forhold til en ren mollskala. Lær om funksjonsharmonikk for å forstå dette), før man går til Am. Så i eksempelet mitt vil akkordrekken bli slik (om jeg slenger på litt ekstra i starten): T -> S -> D -> (D) -> Ts C -> F -> G -> E -> Am En bidominant sin funksjon er dominant i parantes, såvidt jeg husker. Det skal bety at den er den personlige dominanten til den neste akkorden. Prøv å spille dette på gitaren eller pianoet, for å få med dere effekten. Bidominanter er fine ting.. de trenger ikke alltid å brukes på sjette trinnet, de kan brukes mange forskjellige steder. For å gjøre dette enda litt tøffere kan man legge tersen til bidominanten i bass. Dette vil føre til en kromatisk basslinje, som høres veldig stilig ut... Så stilig at dette absolutt er det vanligste å gjøre. Tror noe av dette er grunnen til at bidominanten bare kan brukes mellom to akkorder hvor det er plass til en halv tone imellom. Altså, mellom D og Ts i dur er det en halvtone "plass". I moll er det ikke det, dette er grunnen til at bidominanter ikke kan brukes for en skuffende kadens i moll. Anyways, nye akkordrekken blir slik... C -> F -> G -> E/G# -> Am Mye kulere, right? Bidominanter er også essensielle når man skal modulere, så lær dere dette her. Hvis man lærer seg å beherske modulering skikkelig kan man lage helt kosmiske greier. Håper ikke dette var for tørt for dere Si ifra om det er noe jeg har uttrykt meg uklart om, eller noe jeg bør nevne som jeg ikke har nevnt, eller noe slikt. Eller om dere fikk bruk for det. ^^
  5. Jeg har en Carvin DC747 syvstrenger. Jarle H Olssens gamle gitar, faktisk Kjøpte den av han personlig før sommeren. Funker fjell, elsker den virkelig. Har også en B.C.Rich Warlock Platinum, men har nesten ikke rørt den siden jeg fikk Carvinen. Jeg lurer på hvorfor folk bruker 6-strengsgitarer over syvstrengsgitarer? Syvstrengere har jo mange flere muligheter.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.