Gå til innhold

gitarleik

Medlem
  • Innholdsteller

    283
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    1

gitarleik vant dagen sist Januar 15

gitarleik hadde mest likt innhold!

Nettsamfunnsomdømme

54 Excellent

Om gitarleik

  • Rang
    Gitarrocker

Profile Information

  • Kjønn
    Mann

Nylige profilbesøk

4 041 profilvisninger
  1. Eg har sett lignende design fra Batson og Skytop Guitars. De er dog uten double cutaway, og Skytop har to soundports i sargen.
  2. Taylor hadde tidligere modeller med pinless bridge, men tror de sluttet med dette en eller annen gang på 90-tallet. Breedlove tilbyr pineless bridge på noen av sine modeller https://breedlovemusic.com/acoustic-guitars/distinctive-elements/pinless-bridges. Har også sett en del luthiers som tilbyr dette som standard eller som et alternativ på sine modeller. Tradisjon og risiko for at strengene på sikt kan dra opp broen, tror jeg er grunnlaget for at man ikke ser flere gitarer med denne løsningen.
  3. Du skriver ikke så mye om preferanser med tanke på for eksempel kroppsfasong, men kan komme noen merker som kan være verdt å sjekke ut. Jeg har ikke personlig prøvd alt av dette. Alle merkene er mulig å finne hos norske forhandlere. De tre store Martin har modeller for nesten enhver smak og lommebok. For min smak appellerer OM, 000 og 00 modellene mest. Dreadnaughts passer ikke min fysikk og spillestil så bra. Jeg hatt en 00015m og 00-DB som begge var meget gode gitarer. Gibson har en del klassikere som folk har nevnt. Personlig opplever jeg Gibson som mer variabel i kvalitet en Martin. Taylor er også et populært merke som gjerne blir omtalt som mer moderne lydmessig (hva nå det vil si). Jeg har et inntrykk av at dyrere taylormodeller litt vanskeligere å få solgt på bruktmarkedet(med mindre man priser seg veldig lavt). På den andre siden er det nok en fair sjanse å få det meste av Taylor sine modeller om man strekker seg til rundt 20k. Andre Furch - Blir jo ofte nevnt som et rimligere men fullgodt alternativ til Martin. De har ganske nylig gjort en endring i modellstrukturen sin og virker å ha nedprioritert vintage seriene sine. Prøvde en forholdsvis rimeligere nyere Furch som jeg synes var mye for penga. Hadde også en Furch Dread en gang i tiden som var låt fint. Finner også en del av de "gamle" modellene deres på bruktmarkedet. Larrivee- Virker å være både kvalitet og mye for penga. Spesielt de rimligere OM modellene deres virker å være mye lyd for penga. OM-03 og OM-40 er vell blant de mest populære, og de går an å få tak i både mahogni og rosewood versjon (og noen få kommer vel også med valnøtt). BSG - Falck Musikk lagerfører dette merket. Har aldri testen, men når jeg vurderte ny akustisk gitar var jeg i kontakt med både de og TFOU (shappe i nederland)og de snakket varmt om merket (budsjettklasse ca 15-20 k++ avhengig av mengde bling og treverk). Merket er på mange måter en smallshop versjon av furch (begge lages i Tsjekkia). Kan nevne at TFOU mente de var spesielt gode til fingerspill. Det er mulig å specce sin egen uten at det er noen upcharge for custombestilling. Tror ventetid er ca 3-4 måneder. Waterloo - Kanskje litt mer nisjegitarer, men jeg synes konseptet er kult som fy. Siden Collings produserer de kan man nok føle seg relativt trygg på kvaliteten Mye smallbody gitarer, men har jo også kommet med disse Jumbo king modellene. Litt over ditt budsjett i nypris. Vintagegitar lagerfører disse.
  4. Tusen takk! Veldig artig med noe litt unikt ja!
  5. Bakgrunn: Etter jeg besluttet å selge unna el-gitar stash ble interessen for akustisk gitar stadig større. Jeg har over lengre tid vært leser av AGF(acoustic guitar forum) og har fra dette fått en interesse for luthierbygde gitarer, noe som innebærer at jeg har følgt med på diverse byggetråder og diskusjoner. Det interessant å se hvor mye variasjon som finnes med tanke på tekniske løsninger, design, bracing osv. Det virker også å eksistere et bra community med stor åpenhet og deling av kunnskap. I desember hadde TAMCO (forhandler fra Brighton som har spesialsert seg på utvalgte luthierbygde gitarer og mandoliner fra nordamerikanske byggere) storsalg (med rom for pruting) noe som åpnet en mulighet for å kjøpe noen av gitarane til prisen av en fabrikkprodusert modell. Dette åpnet for at det var mulig for meg å gå til anskaffelse av "drømmegitaren" tidligere enn antatt. Etter en dialog med TAMCO falt valget på Carruth OOO-14. Om gitarbyggeren og gitaren: Gitaren er laget av Alan Carruth. Tror han startet på 70-tallet med klassiske gitarer før han etter hvert startet med akustiske gitarer og archtops. Han er en ganske kjent figur på AGF gjennom sine informative innlegg om gitarbygging og gitarfysikk. I tillegg til å bygge har han brukt mye tid på gjøre research på gitarfysikk og alle mulige variabler som kan påvirke gitarlyden. Dette er innebærer blant annet utforsking av ikke-tropiske treslag til gitarbygging, bracing, lim. Målet er gjennom dette å på best mulig måte kunne kontrollere de uttallige variablene som påvirker gitarens lyd og holdbarhet. Han "deflection" tester eksempelvis alle gitartoppene som blir brukt og har gitt ut DVD om Chaldni tuning (som er en mer vitenskapelig måte å "tap tune" gitartopper på. Les mer om det her https://www.osthoffguitars.com/shop/research.htm ). Jeg tror også han har drevet mye med foredrag og kurs relatert til gitarbygging. Min gitar er nr 123, og er hans versjon av en OM. Gitaren er laget i 2014. Sitka gran i toppen og mahogni fra Karibien i sarg og bunn. Mahognien var treverk han mottok fra en fiolinbygger på 80-tallet. Treverket var da rundt 40 år gammelt. Lydmessig er dette noe nærmere palisander enn tradisjonell mahogni da det er hardere og har høyere densitet (ifølge Carruth), noe som også er lik beskrivelsen man finner på Cuban mahogni (som kanskje dette er). Estetisk kan han nok rosetten sies å være preget av hans opphav som klassisk gitarbygger. Binding og bro er i Morado (som etter litt googling ser ut til å være et annet navn for Pau Ferro). Legger ved en byggtråd til en annen Carruthgitar for de som er interesserte i det https://www.acousticguitarforum.com/forums/showthread.php?t=250773 Lyd: Veldig varm lyd, men samtidig god klarhet. Balansert og rik med god sustain. Selv om jeg var på jakt etter gitar til fingerspill oppleves den som allsidig. Legger ved et klipp av Al Petteway som spiller på en av gitarene hans som ble solgt hos Dream Guitars (kjent forhandler av luthierbygde akustiske i USA) https://www.youtube.com/watch?v=sFIlb6kYBdg Spillbarhet: Nutbredden er ca midt i mellom mer standardiserte bredder som 1 11/16" og 1 3/4". Var litt nervøs for strengeavstanden da den var smalere enn det jeg er vant med. Kombinasjonen av halsen, nutbredden og strengebredden føles foreløbig bra. Fikk noen problemer når jeg stemte ned (siden strengene blir mer floppy, og ene strengen vibrerte og berørte da fingeren på strengen under), men etter noen små tekniske justeringer virker dette å gå fint. Utseende: Nydelig håndtverk og liker veldig godt finishen som har blitt brukt (en form for oil-varnish) som gir den en fin glød og kan legges veldig tynt. Jeg har lest på AGF at han foretrekker dette foran nitrofinish og at det er mer holdbart enn frensh polish. Alt i alt ser dette veldig lovende ut, og det er inspirerende å ha en så bra gitar som skiller seg litt ut fra mengden. Nå er det mye jeg ikke har prøvd, men opplever den som steg opp med tanke på det jeg eier og har testet. Legger ved noen bilder som TAMCO tok av gitaren.
  6. Såvidt jeg kan se er de mest "uvanlige" eller særegne spesifikasjonene på denne kontra andre OM modeller fra Martin: - Cutaway - Innebygd elektronikk - FSC sertifisert - String spacing - Halsprofilen Om ikke dette er et "must have", så kan det være et alternativ å kjøpe en OM modell og få ettermontert elektronikk. Diverse OOO modeller kan også vurderes om du klarer deg med kortere skalalengde (24,9" vs 25,4"). Utover det kan jeg anbefale deg å bruke filteret på Martin sine hjemmesider til å finne ut hvilke modeller de tilbyr med bestemte specs (f.e.k modeller med innebygd elektronikk eller cutaway) eller sjekke ut de andre gitarene i performance serien.
  7. Det var dette i tillegg til bridge plate i composite carbon fibre som også for meg fremstod som mest markedsføring. Martin påstår jo å ha perfeksjonert "torrification" av gitartopper gjennom Martin VTS som vertfall brukes Authentic serien. Tviler dog sterkt på at det skiller seg stort fra prosessen eksempelvis Collings eller Bourgeois benytter på sine bakte gitartopper. Tviler dog ikke på at det er veldig bra gitarer
  8. Såg tidligere i dag at Martin introduserer "Modern Deluxe Series" i år. Selv om de fleste av "innovasjonene" er blitt brukt av andre mindre aktører, er det vell sjeldent Martin gjør såpass dristige endringer som dette. Må si jeg er mer positiv til spesifikasjonene enn selve navnet på serien. Likevel dristig med tanke deres vanligvis tradisjonelle fokus og historie. Taylor gjorde vell noe mer kontroversielt gjennom sin markedsføring av "V-bracingen", men er kjent for å markedsføre seg som et innovativ gitarprodusent. Listepris er 4399$- 5199$ avhengig av modell. Hva tenker folket?
  9. Boucher og Bourgeois er bontique merker som er lagd i henholdsvis Canada og USA så de har nok ingenting med denne å gjøre. Breedlove er jo nevnt, men lagde gitarer i Korea ei stund (men de lages kun i USA idag). Et annet amerikansk merke ved navn Bedell lagde også noen modeller i asia en stund, men tror deres logo er veldig annerledes.
  10. Hmm måtte nok vært en mindre modell ala OO gjerne med litt utvidet dybde, 12/13 bånds og gjerne litt uvanlig treslag i sarg og bunn (evt mørk rosewood med tette og rette på årringer). Kanskje noe i denne gaten.
  11. Furch har også en sammenleggbar gitar https://www.thomann.de/gb/furch_lj_10.htm
  12. Det er først og fremst lyd og spillbarhet jeg er godt fornøyd med. Spesielt siden denne uansett ikke skal videreselges. Basert på min gitar er den nok et stykke fra bontiquemerkene med tanke på fit og finish og generelt cleant arbeid. Det har også vært noe som måtte ordnes, men han har en form for begrenset livstidsgaranti (så lenge han holder på) så om ting skulle oppstå blir det ordnet med. Men jeg tror nok jeg nok har vært noe uheldig her. Glemte også å nevne at det er fleksibelt med tanke på valg av treverk. Alt kan vell omtrent skaffes og av til lokket tror jeg både sitka, europeisk, engelmann og adirondack gran vanligvis/ofte er på lager. Han også benyttet torrified sitka og lutz mener jeg. Til sarg og bunn er det vell ganske mye forskjellig inne, men vet han har mye valnøtt (claro valnøtt for det meste tror jeg). Litt usikker utvalget av dalbergia artene grunnet CITES, og tror kanskje ikke han bygger med sedertre i lokket.
  13. Gratulerer! Sjeldent å se nut og saddel i ben + adirondack topp i den prisklassen ? Har en kompis som skrøt en del av en Cort Earth mini (reisegitar), og de ligger vell kun på et par lapper i nypris
  14. Jeg tror sanglærer eller eventuelt et kor hvor dirigenten har god sangkompetanse kan være til god hjelp. Har sunget diverse rytmiske sjangere, vokalgruppe og etterhvert klassisk, og møtt på en del utfordringer på fravær av det. Fikk lenge ganske bra progresjon av å bare synge, men opplevde etterhvert at å synge mye forskjellig var litt skadelig, når teknikken min ikke var god nok. Hadde hatt noen sangtimer oppi dette (men bare sunget og ikke vedlikeholdt teknikk etter dette). Stemmen er et usynlig instrument og man baserer seg gjerne på en blanding av det man hører, og hva som føles riktig. Etterhvert blir dette gjerne mer mekanisk, og man lager seg fort uvaner (det gjorde vertfall jeg). Når jeg startet i klassisk kor (et par år senere), oppdaget jeg hvor "ødelagt" teknikken min hadde blitt siden sangtimene, på grensen til usunn stemmebruk. Poenget er at det er smart med kyndig veiledning, og gjennom kor eller sangtimer kan man lettere lære, vedlikeholde og utvikle stemmen. De fleste sangpedagoger er klassisk skolerte, men etter mening bør man ikke se på dette som et problem (vertfall ikke før man har kommet et godt stykke på vei). En tydeliggjøring av hva man vil med sangtimene bør kunne løse dette. Mitt inntrykk er at klassiske sanglærere er vant til at mange ønsker å lære sangteknikk, men har null planer om å synge opera. Basert på min erfaring må man holde på en god stund før man eventuelt mister såkalt særpreg og ikke klarer å "skru av" den klassiske klangen. Alle har godt av å lære litt sunn stemmebruk, også de som synger naturlig bra. Tar man litt notater/opptak eller har bedre hukommelse enn meg, så har man også oppvarmingøvelser og spesifikke verktøy for arbeid med artikulasjon, intonasjon, klang, avslapping osv resten av livet.
  15. Jeg prøvde for noen år siden litt privat gitarundervisning fra Truefire https://truefire.com/private-lessons/directory. Blir en slags mellomting mellom skypeundervisning og justinguitar/youtube. Mer personlig og tilpasset, men tar samtidig utgangspunkt i en del videoer læreren gjerne har benyttet spilt inn for tidligere elever. En velger en lærer som man tror vil passe med tanke undervisningstil, sjanger osv (mulig å sende evt spørsmål før man melder seg på til læreren + de har gjerne ute sånne noen innspilte videoer og en del informasjon man kan sjekke ut på forhånd). Er også et forum der, men mener å huske at det var lav aktivitet der. Man fyller så ut et skjema med litt info om nivå, type musikk , hvor mye man skal øve osv, og spiller inn en video som læreren kan vurdere ca nivå. Basert på dette får man en videorespons og "lekser" for typ en uke (så spiller man inn en video når man er ferdig). Så man får en tilpasset plan, muligheten å stille spørsmål og noen personlige videoresponser, men også linker til videoer læreren har spilt inn på forhånd av ulike konsept som han vil du skal lære) Tror også man får tilgang til "klasserommet" til læreren hvor det ligger litt videoer og diverse. . Selve videoprogrammet får man tilgang til i selve tjenesten, så mener man bare trenger et webcamera og mik av noe slag. Min opplevelse + billigere en f.e.k skype. Er av og til tilbud og prisen kan variere noe per lærer, men ca 100 dollar per måned + høyt kvalifiserte lærere etter cv'n å bedømme. Utøvende musikere, noen arbeider på Berkley eller andre musikkutdanninger, de fleste virker å ha en utøvende musikkutdannelse. + Var vertfall tidligere en "penger tilbake mulighet" (tror den må benyttes innen en uke eller noe) + Synes det interaktive klasserommet fungerte bra, var lett å ha oversikt over videoresponser, "lekser" og å spille inn mine videoer. + Får også full tilgang til alle kurs på truefire(veldig mye) som normalt koster et par hundrelapper i måneden + Fleksibelt med tanke på at du kan sende videorespons når det passer for deg - Hvor personlig opplevelsen er kan etter min erfaring variere en del. Altså hvor mye personlige videoresponser man får. - Ulikt hvor ofte lærerne svarer på spørsmål og følger opp. Noen gir videorespons maks en gang i uken, og andre gir deg noe nytt straks du er ferdig. - Kan trolig uansett ikke erstatte god skype eller "face to face" undervisning når det gjelder å få direkte feedback på spillingen sin. - Lærerens undervisningsmetode er til en viss grad satt i stein, da det baserer seg på videoer de har spilt inn på forhånd. Ergo de kommer nok ikke til å lage en ny utfyllende videoleksjon for hver skala du skal lære deg". Så les grundig beskrivelsen av klasserommet.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.