Gå til innhold

gitarleik

Medlem
  • Innholdsteller

    285
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    1

gitarleik vant dagen sist Januar 15 2019

gitarleik hadde mest likt innhold!

Nettsamfunnsomdømme

59 Excellent

Om gitarleik

  • Rang
    Gitarrocker

Profile Information

  • Kjønn
    Mann

Nylige profilbesøk

4 064 profilvisninger
  1. Hehe, jeg prøver gjøre et grundig research(i den grad det er mulig). Det innebærer ein del risiko siden man det er vanskelig å få prøvd gitarer av små merker. Faren er jo at man ender om med en god gitar som er "feil". Mange byggere har jo gjerne sin egen signaturlyd, og prøver ikke nødvendigvis å kopiere prewargitarer. Man regner med at håndverket, spillbarhet er på stell. I tillegg kan man regne med en responsiv gitar. Har så langt truffet veldig bra på to gitarer, og har en som på noen områder ikke helt var verdt det.
  2. Jeg har i en lengre periode sett etter en "sofagitar" av høy kvalitet. Jeg var mest interessert i en gitar med kortere skala, 12-frets og rundt 45mm ved nøtten. Siden jeg ser mest på gitarer fra luthiers og mindre fabrikanter, er det sjeldent jeg finner noe jeg kan ta meg råd til. En fin ting med å bestille fra eksempelvis Finland er jo at man slipper å betale utenlandsk mva i tilleg til norsk mva. Olav Löf har bygget gitarer siden år 1978, og hans gitarer brukes eksempelvis av eminente Martin Tallstrom(finnes en rekke klipp av han på youtube hvor han bruker Loef Big Parlor, Baritone og en OM/D). Han bygger stort sett på bestilling fra kunder, men han har av og til tilgjengelig noen gitarer tilgjengelig(som i dette tilfelle). Link: https://www.loefguitars.fi/ Gitaren har enkelte interessante spesifikasjoner. - Halsfeste møter kroppen ved 13-bånd og skalalengden er 630mm(han bygger de fleste slik). Dette er fin løsning om man ønsker å få broen mer i sentrum(som gjør at enkelte søker 12-frets gitarer), men samtidig får man et ekstra bånd tilgjengelig. - Zerofret som han ser ut til å benytte på brorparten av sine gitarer. Ganske uvanlig, men gjør det vertfall veldig enkelt å frette på første bånd. - "All mahogany". Kanskje best kjent gjennom Martin 15 serien. Jeg har tidligere eid en Martin 00015m og en 00DB Jeff Tweedy, denne minner definitivt mer om sistnevnte. Veldig fornøyd så langt. Ekstremt spillbar(kanskje mer en noe annet jeg har prøvd). Veldig lav action, men ingen klirr selv når man drar litt på. Komfortabel størrelse og allsidig for mitt bruk. Låter varmt og åpent. I en ideel verden skulle jeg kanskje ønske mer lyd mot meg, og at ikke alt gikk "rett fram". Dette er vell dog å forvente av mindre gitarer. Årets julegave til meg selv er vertfall i boks! Legger ved bildene han har av gitaren på sin hjemmeside(mye finere enn jeg klarer å ta selv uansett).
  3. Eg har sett lignende design fra Batson og Skytop Guitars. De er dog uten double cutaway, og Skytop har to soundports i sargen.
  4. Taylor hadde tidligere modeller med pinless bridge, men tror de sluttet med dette en eller annen gang på 90-tallet. Breedlove tilbyr pineless bridge på noen av sine modeller https://breedlovemusic.com/acoustic-guitars/distinctive-elements/pinless-bridges. Har også sett en del luthiers som tilbyr dette som standard eller som et alternativ på sine modeller. Tradisjon og risiko for at strengene på sikt kan dra opp broen, tror jeg er grunnlaget for at man ikke ser flere gitarer med denne løsningen.
  5. Du skriver ikke så mye om preferanser med tanke på for eksempel kroppsfasong, men kan komme noen merker som kan være verdt å sjekke ut. Jeg har ikke personlig prøvd alt av dette. Alle merkene er mulig å finne hos norske forhandlere. De tre store Martin har modeller for nesten enhver smak og lommebok. For min smak appellerer OM, 000 og 00 modellene mest. Dreadnaughts passer ikke min fysikk og spillestil så bra. Jeg hatt en 00015m og 00-DB som begge var meget gode gitarer. Gibson har en del klassikere som folk har nevnt. Personlig opplever jeg Gibson som mer variabel i kvalitet en Martin. Taylor er også et populært merke som gjerne blir omtalt som mer moderne lydmessig (hva nå det vil si). Jeg har et inntrykk av at dyrere taylormodeller litt vanskeligere å få solgt på bruktmarkedet(med mindre man priser seg veldig lavt). På den andre siden er det nok en fair sjanse å få det meste av Taylor sine modeller om man strekker seg til rundt 20k. Andre Furch - Blir jo ofte nevnt som et rimligere men fullgodt alternativ til Martin. De har ganske nylig gjort en endring i modellstrukturen sin og virker å ha nedprioritert vintage seriene sine. Prøvde en forholdsvis rimeligere nyere Furch som jeg synes var mye for penga. Hadde også en Furch Dread en gang i tiden som var låt fint. Finner også en del av de "gamle" modellene deres på bruktmarkedet. Larrivee- Virker å være både kvalitet og mye for penga. Spesielt de rimligere OM modellene deres virker å være mye lyd for penga. OM-03 og OM-40 er vell blant de mest populære, og de går an å få tak i både mahogni og rosewood versjon (og noen få kommer vel også med valnøtt). BSG - Falck Musikk lagerfører dette merket. Har aldri testen, men når jeg vurderte ny akustisk gitar var jeg i kontakt med både de og TFOU (shappe i nederland)og de snakket varmt om merket (budsjettklasse ca 15-20 k++ avhengig av mengde bling og treverk). Merket er på mange måter en smallshop versjon av furch (begge lages i Tsjekkia). Kan nevne at TFOU mente de var spesielt gode til fingerspill. Det er mulig å specce sin egen uten at det er noen upcharge for custombestilling. Tror ventetid er ca 3-4 måneder. Waterloo - Kanskje litt mer nisjegitarer, men jeg synes konseptet er kult som fy. Siden Collings produserer de kan man nok føle seg relativt trygg på kvaliteten Mye smallbody gitarer, men har jo også kommet med disse Jumbo king modellene. Litt over ditt budsjett i nypris. Vintagegitar lagerfører disse.
  6. Tusen takk! Veldig artig med noe litt unikt ja!
  7. Bakgrunn: Etter jeg besluttet å selge unna el-gitar stash ble interessen for akustisk gitar stadig større. Jeg har over lengre tid vært leser av AGF(acoustic guitar forum) og har fra dette fått en interesse for luthierbygde gitarer, noe som innebærer at jeg har følgt med på diverse byggetråder og diskusjoner. Det interessant å se hvor mye variasjon som finnes med tanke på tekniske løsninger, design, bracing osv. Det virker også å eksistere et bra community med stor åpenhet og deling av kunnskap. I desember hadde TAMCO (forhandler fra Brighton som har spesialsert seg på utvalgte luthierbygde gitarer og mandoliner fra nordamerikanske byggere) storsalg (med rom for pruting) noe som åpnet en mulighet for å kjøpe noen av gitarane til prisen av en fabrikkprodusert modell. Dette åpnet for at det var mulig for meg å gå til anskaffelse av "drømmegitaren" tidligere enn antatt. Etter en dialog med TAMCO falt valget på Carruth OOO-14. Om gitarbyggeren og gitaren: Gitaren er laget av Alan Carruth. Tror han startet på 70-tallet med klassiske gitarer før han etter hvert startet med akustiske gitarer og archtops. Han er en ganske kjent figur på AGF gjennom sine informative innlegg om gitarbygging og gitarfysikk. I tillegg til å bygge har han brukt mye tid på gjøre research på gitarfysikk og alle mulige variabler som kan påvirke gitarlyden. Dette er innebærer blant annet utforsking av ikke-tropiske treslag til gitarbygging, bracing, lim. Målet er gjennom dette å på best mulig måte kunne kontrollere de uttallige variablene som påvirker gitarens lyd og holdbarhet. Han "deflection" tester eksempelvis alle gitartoppene som blir brukt og har gitt ut DVD om Chaldni tuning (som er en mer vitenskapelig måte å "tap tune" gitartopper på. Les mer om det her https://www.osthoffguitars.com/shop/research.htm ). Jeg tror også han har drevet mye med foredrag og kurs relatert til gitarbygging. Min gitar er nr 123, og er hans versjon av en OM. Gitaren er laget i 2014. Sitka gran i toppen og mahogni fra Karibien i sarg og bunn. Mahognien var treverk han mottok fra en fiolinbygger på 80-tallet. Treverket var da rundt 40 år gammelt. Lydmessig er dette noe nærmere palisander enn tradisjonell mahogni da det er hardere og har høyere densitet (ifølge Carruth), noe som også er lik beskrivelsen man finner på Cuban mahogni (som kanskje dette er). Estetisk kan han nok rosetten sies å være preget av hans opphav som klassisk gitarbygger. Binding og bro er i Morado (som etter litt googling ser ut til å være et annet navn for Pau Ferro). Legger ved en byggtråd til en annen Carruthgitar for de som er interesserte i det https://www.acousticguitarforum.com/forums/showthread.php?t=250773 Lyd: Veldig varm lyd, men samtidig god klarhet. Balansert og rik med god sustain. Selv om jeg var på jakt etter gitar til fingerspill oppleves den som allsidig. Legger ved et klipp av Al Petteway som spiller på en av gitarene hans som ble solgt hos Dream Guitars (kjent forhandler av luthierbygde akustiske i USA) https://www.youtube.com/watch?v=sFIlb6kYBdg Spillbarhet: Nutbredden er ca midt i mellom mer standardiserte bredder som 1 11/16" og 1 3/4". Var litt nervøs for strengeavstanden da den var smalere enn det jeg er vant med. Kombinasjonen av halsen, nutbredden og strengebredden føles foreløbig bra. Fikk noen problemer når jeg stemte ned (siden strengene blir mer floppy, og ene strengen vibrerte og berørte da fingeren på strengen under), men etter noen små tekniske justeringer virker dette å gå fint. Utseende: Nydelig håndtverk og liker veldig godt finishen som har blitt brukt (en form for oil-varnish) som gir den en fin glød og kan legges veldig tynt. Jeg har lest på AGF at han foretrekker dette foran nitrofinish og at det er mer holdbart enn frensh polish. Alt i alt ser dette veldig lovende ut, og det er inspirerende å ha en så bra gitar som skiller seg litt ut fra mengden. Nå er det mye jeg ikke har prøvd, men opplever den som steg opp med tanke på det jeg eier og har testet. Legger ved noen bilder som TAMCO tok av gitaren.
  8. Såvidt jeg kan se er de mest "uvanlige" eller særegne spesifikasjonene på denne kontra andre OM modeller fra Martin: - Cutaway - Innebygd elektronikk - FSC sertifisert - String spacing - Halsprofilen Om ikke dette er et "must have", så kan det være et alternativ å kjøpe en OM modell og få ettermontert elektronikk. Diverse OOO modeller kan også vurderes om du klarer deg med kortere skalalengde (24,9" vs 25,4"). Utover det kan jeg anbefale deg å bruke filteret på Martin sine hjemmesider til å finne ut hvilke modeller de tilbyr med bestemte specs (f.e.k modeller med innebygd elektronikk eller cutaway) eller sjekke ut de andre gitarene i performance serien.
  9. Det var dette i tillegg til bridge plate i composite carbon fibre som også for meg fremstod som mest markedsføring. Martin påstår jo å ha perfeksjonert "torrification" av gitartopper gjennom Martin VTS som vertfall brukes Authentic serien. Tviler dog sterkt på at det skiller seg stort fra prosessen eksempelvis Collings eller Bourgeois benytter på sine bakte gitartopper. Tviler dog ikke på at det er veldig bra gitarer
  10. Såg tidligere i dag at Martin introduserer "Modern Deluxe Series" i år. Selv om de fleste av "innovasjonene" er blitt brukt av andre mindre aktører, er det vell sjeldent Martin gjør såpass dristige endringer som dette. Må si jeg er mer positiv til spesifikasjonene enn selve navnet på serien. Likevel dristig med tanke deres vanligvis tradisjonelle fokus og historie. Taylor gjorde vell noe mer kontroversielt gjennom sin markedsføring av "V-bracingen", men er kjent for å markedsføre seg som et innovativ gitarprodusent. Listepris er 4399$- 5199$ avhengig av modell. Hva tenker folket?
  11. Boucher og Bourgeois er bontique merker som er lagd i henholdsvis Canada og USA så de har nok ingenting med denne å gjøre. Breedlove er jo nevnt, men lagde gitarer i Korea ei stund (men de lages kun i USA idag). Et annet amerikansk merke ved navn Bedell lagde også noen modeller i asia en stund, men tror deres logo er veldig annerledes.
  12. Hmm måtte nok vært en mindre modell ala OO gjerne med litt utvidet dybde, 12/13 bånds og gjerne litt uvanlig treslag i sarg og bunn (evt mørk rosewood med tette og rette på årringer). Kanskje noe i denne gaten.
  13. Furch har også en sammenleggbar gitar https://www.thomann.de/gb/furch_lj_10.htm
  14. Det er først og fremst lyd og spillbarhet jeg er godt fornøyd med. Spesielt siden denne uansett ikke skal videreselges. Basert på min gitar er den nok et stykke fra bontiquemerkene med tanke på fit og finish og generelt cleant arbeid. Det har også vært noe som måtte ordnes, men han har en form for begrenset livstidsgaranti (så lenge han holder på) så om ting skulle oppstå blir det ordnet med. Men jeg tror nok jeg nok har vært noe uheldig her. Glemte også å nevne at det er fleksibelt med tanke på valg av treverk. Alt kan vell omtrent skaffes og av til lokket tror jeg både sitka, europeisk, engelmann og adirondack gran vanligvis/ofte er på lager. Han også benyttet torrified sitka og lutz mener jeg. Til sarg og bunn er det vell ganske mye forskjellig inne, men vet han har mye valnøtt (claro valnøtt for det meste tror jeg). Litt usikker utvalget av dalbergia artene grunnet CITES, og tror kanskje ikke han bygger med sedertre i lokket.
  15. Gratulerer! Sjeldent å se nut og saddel i ben + adirondack topp i den prisklassen ? Har en kompis som skrøt en del av en Cort Earth mini (reisegitar), og de ligger vell kun på et par lapper i nypris
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.