Gå til innhold

sidney

Medlem
  • Innholdsteller

    144
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nettsamfunnsomdømme

24 Excellent

Om sidney

  • Rang
    Viderekommen

Profile Information

  • Kjønn
    Mann
  • Bosted
    Lier

Nylige profilbesøk

2 226 profilvisninger
  1. Jeg fikk en lignende av firefox i dag da jeg forsøkte å gå inn på ei underside av www.fn.no Er ikke sikkert det er et problem her...
  2. Har hatt en stagg-gitar. Den var dårlig, men også billig. Jeg anbefaler Yamaha til mine elever. Meget gode kassegitarer til litt over 1000-lappen. Nå har jeg bare prøvd en slik Stagg, så jeg kan jo ha vært borti et dårlig eksemplar - men jeg har testet kanskje 20 yamaha til ca. 1300 - og alle var etter min mening bra. Vet ikke om disse kommer i 3/4, og anbefaler å ikke helt legge bort tipset om enda mindre gitar. Det beste er å ta med dattera på butikken og la henne prøve.
  3. EMG er aldri feil om man liker slikt. Jeg tenker den komboen du finner på warwick og spector. De er aktive, og jeg vet ikke om du har plass til preampen.
  4. Gratulerer - kan jeg spørre om hvilken årgang du havnet på? Om det er ok, er jeg også interessert i pris, ettersom jeg prøver å følge litt med på bruktverdien på disse dyra :-)
  5. Ja, det er en god deal. Om du ikke trenger telen, gå for bassen - om du ikke liker bassen har du et mer verdifult utgangspunkt for neste byttehandel.
  6. Høres ut som om du bør sjekke strengene. Sjekk også halsprofil - om strengene ligger for lavt over deler av halsen, kan det jo ta knekken på både det ene og andre. Uten at det er noe storty poeng her, vil jeg nevne at bein- nut er bra kontra bakelitt, og gir mer av det du etterspør,
  7. Grattis. Støtter det som er skrevet om Ibanez, selv om de jeg har prøvd har hatt rælete mikker. Det er ikke noe problem. Liker du lyden er saken grei, og om ikke kan slikt byttes uten at du må pantsette huset.,
  8. Om du er litt obs. kan du få vanvittig bra Warwick i dette prisleiet på Finn. Du bør i så fall sette deg litt inn i historia til selskapet. Jeg mener bassene som ble laget før de ble store er av super kvalitet. Om du finner noe som originalt har noe annet en Mec- mikrofoner er du i riktig område. Jeg er i farta litt usikker på årganger, men alt fra 89 og bakover er nok dynamitt. Vær litt obs. på Nobbybasser, da disse hadde litt problemer i starten av produksjonen. Nobby er også litt spesielt å spille på. Det er mulig det kom noe bra ut i 1990 også, men her er det i alle fall noe samlebåndsbass med MEC. 91 og oppover, bør prises en del lavere. Med jevne mellomrom kommer tidlige streamere ut på Finn til ca. 15 000 , og etter min mening er dette fryktelig billig. Jeg har spilt på mange dyrere basser som ikke er i nærheten. Man kan også diskutere Mec - de er sikkert greie, men dette er starten på samlebåndstida, og de fleste mener Bartolini og EMG - mikkene som satt på før låter bedre. 80- tallsbassene mener jeg ikke står en millimeter tilbake for customshopbassene du i dag får til 40++ Jeg mener de om noe er bedre. Det har med tilgang på materialer å gjøre bl.a. Streameren lenket over ser ut til å være fra godtida, men den må naturligvis sjekkes. Kan ikke legge ut slikt uten å antyde årstall eller ha et bilde av serienummer. For en tysk warwick fra 90- tallet og framover, er 7- 9000 normalt. Dette synes jeg er bra basser, men de kan ikke sammenliknes med de andre greiene jeg skriver om. Kinabassene er greie, men er ofte overpriset. Jeg tror ut fra det du skriver en Rockbass fra Kina ville blitt nedtur uansett. Dette er en bra referanse når man skal handle Warwick brukt: https://docs.google.com/file/d/0B-f0qFeIpPEnY01jWkw3enNaMzQ/edit?pli=1 ps. alt jeg skriver over tar utgangspunkt i at bassen er pen og i orden. Skader og lyter er naturligvis med på å redusere verdi. Noen skader er vanlige, bl. a er lokket til batterikammeret på tidlige streamere som regel tapet på plass :-) Ps. 2 Har sett mer på streameren lenkety overfor. Den ser interessant ut, men materialvalg i halsen stemmer ikke med det jeg forventer av en 80- talls streamer. Mulig det er jeg som roter litt, men det vanlige er i alle fall bubinga/ wenge. Sjekk opp. Batteriluke er også mistenkelig fin, og Mec kan byttes med Bartolini :-) Jeg presiserer at selger ikke later som at dette er fra 80- tallet.
  9. Jeg er tilhenger av Fenders akustiske. Det er ikke gull, men i forhold til prisen låter de svært bra. Sigma forbinder jeg med noe ræl fra 1980, men det er sikkert noe helt annet i dag :-)
  10. Hyggelig fyr og handelen gikk som smurt. Ingen ting å klage på overhodet. Kan bemerke at bassen var bra satt opp og tydelig gått over/ renset/ vasket. Den var ren og klar til hyggelig spillings med en gang. Synes også beskrivelsen jeg fikk av bassen var nøktern og at den i virkeligheten var over forventet. Excellent!
  11. Samme erfaring som Gunnar - etter jeg bytta røra ble problemene borte...
  12. Satt akkurat og så etter en Amiga på Finn, og tenker vel at tidlige datamaskiner er litt interessant. Spesielt hadde det vært interessant om jeg tenkte dette i 1994. Tror vel også gamle mobiler kan være noe.
  13. Den kassa der står det respekt av. Moro at du samler på slikt. Jfr. hovedinnlegget vil jeg gjerne presisere at folk gjrne må samle av forskjellige grunner - alt som gir deg glede.... Hovedpoenget der handler om prissetting, og at påstått samleverdi i de aller aller fleste tilfellene er et forsøk på å manipulere deg til å betale overpris. Nostalgi er en fin ting det, men det er ikke mange andre som betaler i dyre dommer for din nostalgi.
  14. Noen betraktninger om samleobjekter. Jeg er født med samlemani, og har opp i gjennom samlet på mye rart. Jeg drømmer som mange andre om å en dag oppdage at noe jeg har, er blitt verdt en masse. Det kommer nok ikke til å skje, da samleobjekter som stiger sterkt i pris, gjerne ikke ble innkjøpt som samleobjekter. Det er masse eksempler på dette – det beste er kanskje frimerker. Dette har vært samleobjekt så lange folk har samlet på ting, og alt som finnes av interessante merker er allerede sortert og priset opp av noen som vet hva de driver med. Sannsynligheten for å komme over en skatt på Finn, er derfor svært liten. Det finnes naturligvis interessante merker på Finn, men da antar jeg at både kjøper og selger vet hva det er verdt. Gitarer har den fordelen at de faktisk er bruksgjenstander. Det betyr i praksis at man ikke kjøper de primært som samleobjekter, men som noe man kan spille på. Jeg er utelukkende interessert i bruksverdi når jeg handler, ettersom jeg tror samleverdi er veldig lite interessant på det meste som ligger ute. Jeg har dog sett meg litt lei på at mange selgere oppgir at de selger samleobjekter, når det opplagt ikke er tilfellet. Jeg presiserer at dette er min mening om saken, og at jeg like lite som deg kan spå hva som er ettertraktet om 50 år. Hovedsakelig dreier samleverdi seg om hvem som har eiet instrumentet. Dette må naturligvis dokumenteres skriftlig. Som utgangspunkt vil jeg si at det skal svært store navn til før vi snakker om mange hundre tusen. Jeg tror den dyreste gitaren som er solgt er Claptons Blackie, etterfulgt av noen greier fra Beatles og Hendrix. Det er altså ikke hyttegitaren til Kari Svendsen vi snakker om. Det kan også bemerkes at det gjerne er gitarer som har blitt brukt en del i konserter som oppnår høye priser. Man skal allikevel ikke kimse av norske artister – det er klart det er moro å ha «gitaren til Øystein Sunde», men verdien ligger nok hovedsakelig i at det er en god gitar. Så får man plusse på litt for ei god historie. Jeg sier ikke at dette ikke er verdt noe, men vi snakker nok ikke om de store beløpene. Om man ikke har store navn knyttet til instrumentet er det egentlig 2 ting som gjelder, Fender og Gibson. Fendere fra tida da Leo Fender eide og drev selskapet er naturligvis snacks. Det handler da om to ting – hvor originale de framstår, og hvor godt de kan dokumenteres å være originale. Alt utover å bytte strenger stjeler verdi. I 1965 ble selskapet solgt til CBS, og selv om kvaliteten holdt seg i starten, er det bred enighet om at CBS satset mer på økonomi og mindre på kvalitet. Dette ble også slutten for selskapet, da gitarene og bassene etter hvert var så dårlige at de ikke solgte. En tidlig CBS kan være et svært bra instrument, men det er som jeg skriver svært vanskelig å verifisere alder og samleverdien er nok så som så. Dog snakker vi spennende ting. Det er klart en 66 original strat har verdi, men vi snakker ikke om mange hundre tusen. 70 – tallet er svært lite interessant når det gjelder Fender. Instrumentene er gjennomgående ikke gode nok, og samleverdien er deretter. Jeg ser haugevis av selgere på Finn som prøver å hause opp telecastere fra 70- tallet, men her kommer alle problemene inn på en gang. For det første er instrumentene overpriset i utgangspunktet, da de selges som samlerobjekter. Kvaliteten er som regel dårligere enn det du får på en splitter ny en, og selv om mange mener det finnes noen ok eksemplarer fra 70- tallets samlebånd, er det merkelig at alle som legges ut på Finn er svært gode. Mye av det som ligger ute er også instrumenter som er satt sammen av diverse «gamle» deler. Det er umulig å datere disse ut fra treverk. Man kan naturligvis datere tre, men det er ikke veldig vanskelig å finne gammel Ask eller lønn. Man kan også muligens datere lakken, men jeg vet ikke om noen som gjør dette for en billig penge. Det er god grunn til å tro at mange av samleobjektene fra godtida er tvilsomme. Det handler til syvende og sist om å få skriftlig dokumentasjon på at det du har er det det er. Jeg vet ikke om noen som kan gjøre dette i nærheten av Norge. Ofte ser jeg at folk snakker om samleverdi på CS- instrumenter og til og med «special editions», og mitt råd er opplagt å glemme det. Dette er gode instrumenter, men samleobjekter – neppe. Det er mulig at det ligger noe i masterbuildt fra masterbuildere som senere skaffer seg et navn. Det hadde muligens vært interessant med en Fender bygget av John Suhr. Alt som ikke er masterbuildt, mener jeg er helt uinteressant som samleobjekt – dog finner man mange gode gitarer der. Når folk legger ut en standardstrat fra 90- tallet som samleobjekt tenker jeg at det er helt uinteressant, på grensen til svindel. Gibson kjenner jeg ikke særlig godt til, men prismessig er det på nivå med Fender. Spesielt interessant er Les Paul fra 50- tallet. Det kan også nevnes at 70- tallet nok var bra for Gibson og at en Les Paul fra 71, nok er mer interessant enn en Tele fra samme år. Når det gjelder andre ting er jeg generelt skeptisk. Akustiske gitarer kan være spennende, men da skal det være skikkelig bra og skikkelig gammelt. En Gibson kassegitar fra 1970 er sikkert et godt instrument, men jeg ville tonet ned samleverdien. Det er mye annet enn Fender og Gibson på markedet også. Jeg ser ikke spesielt stor samleverdi på noen ting der, utover poenget at noen storheter kan ha brukt instrumentet på viktige konserter. Selv er jeg glad i Warwick basser, og jeg har et par tidlige eksemplarer av disse, men jeg har dem som bruksinstrumenter og ser vel ikke noe stort samlerpotensiale i dem. Japanske billiggitarer fra 70- tallet er ikke samleobjekter! Om noen vil ha dem er det på grunn av nostalgi.. Skal man samle for å øke verdi, tenker jeg det er tre muligheter. Den første er å kjøpe noe som er skikkelig interessant, dyrt og dokumentert i huet og rævva. Det er godt mulig at en gitar benyttet av Jimi Hendrix vil stige i verdi, eller at en 1954 strat også vil gjøre det. Spørsmålet er om man ikke får bedre avkastning på pengene på andre måter… Den andre er å snuble over noe. En gubbe på bygda spilte i danseband på 60-tallet, er nå død og barna rydder på loftet. Der ligger det en gitar… Tredje mulighet jeg ser er flaks…. Man kjøper en gitar og selgeren blir senere legendarisk. Jeg tror kanskje den norske gitaren jeg synes er mest spennende er telen til Jokke. Den har opplagt samleverdi – ikke i Hendrix- klassen men dog… Telen til Andy Summers, Jazzbassen til Jaco og sikkert greiene til Kurt Cobain. Poenget er å få kloa i dem før gutta blir verdensstjerner – nå er det for sent. Det er også greit å huske at de fleste stjerner falmer, og at det ikke er sikkert at navnet overlever de neste 50 åra. Jeg husker ikke hvem som vant idol året etter Kurt Nilsen for å si det slik. Den beste anbefalingen er kanskje å glemme hele samleideen og i stedet lete etter gode instrumenter. Om man har lyst til å leke med gitaren til SRV, finnes det rimelig gode kopier å få tak i. Edit: Rettet noen trykkfeil og ryddet litt opp i mellomrom.
  15. Tror ikke jeg ville lagt vekt på etnisitet nei, og min erfaring er bare god på området. De byttene jeg har gjort har vært svært velsmurte. Alle avtaler holdt og ingen problemer. Har forresten handlet mine siste bruktbiler hos forhandlere med utelandsk opprinnelse, og setter stor pris på at de ikke har gått de samme selgerkursene som etnisk norske kolleger. Ingen salgstriks - bare bilsnakk og stor lojalitet til muntlige avtaler.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.