Gå til innhold

William S.S.

Medlem
  • Innholdsteller

    144
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nettsamfunnsomdømme

0 Neutral

Om William S.S.

  • Rang
    Viderekommen

Contact Methods

  • Website URL
    http://www.william9422.webs.com
  1. - Knut Schreiner - Curtis Mayfield - Isaac Hayes
  2. "Gitarooman" Original Soundtrack Utgiver: Koei (2001) Komponist / Performers: COIL / Tomohiro Harada Tracklisting: 1. Soft Machine (Opening Theme) (Vocals: COIL) 2. Boogie For An Afternoon 3. Twisted Reality (Words: Kaleb James) 4. Flyin' To Your Heart (Vocals: a-li) RM sample 5. 'Bee' Jam Blues RM sample 6. VOID 7. Nuff Respect (featuring NAHKI) 8. The Legendary Theme (Acoustic Version) RM sample 9. Born To Be Bone RM sample 10. Tainted Lovers RM sample 11. Overpass 12. The Legendary Theme (Album Version) RM sample 13. Resurrection 14. 21 Century Boy (Ending Theme) (Vocals: COIL) 15. Twisted Reality (Ropeland Mix) 16. The Legendary Theme (Acoustic Version - Ropeland Mix) 17. The Legendary Theme (Album Version - Ropeland Mix) 18. Resurrection (Ropeland Mix) Syrlig, drivende og solid "feel-good"-rock plate bestående av soundtracket fra PS2-spillet Gitarooman
  3. 1. Brownout - Brown Wind and Fire 2. Lamento - Nelson Riddle & Orchestra 3. Grazin' in the Grass - Orchestra Harlow
  4. Bare lyst til å promote et band jeg liker som kaller seg for Gojira. Lenker: - http://www.gojira-music.com/ - http://www.myspace.com/gojira - http://www.listenable.net/ - http://www.listenable.net/v2/artist_detail.php?id=2 Anbefaler hovedsakelig: - From Mars to Sirius: (Flying Whales, World to Come, Unicorn, Global Warming + resten av skiva) - Terra Incognita: (Clone, Space Time, Lizard Skin, Satan is a Lawyer, Rise, In the Forest + resten av skiva) - The Way of All Flesh (siste skiva) er også bra, selv om den ikke bærer særlig mye preg av Gojira-soundet fra de forrige platene... Space Time
  5. - Kåre & The Cavemen (Instrumental Soft Rock/Rock) - The Mutants (Instrumental Rock) - Menahan Street Band (Soul) - Brownout (Latino-Funk) - The Ozark Mountain Daredevils (Blues Rock) - El Michels Affair - Orchestra Harlow Og til slutt ett av de få metal banda det er verdt å høre på, Gojira.
  6. Synd at ikke ingen snakker om kåre & co her...
  7. EURO BOYS - Long Day's Flight 'Till Tomorrow 2LP (Hvit vinyl) + Mr. Wild Guitar 7", også utgitt som EURO BOYS
  8. Litt morsom topic, men uansett... Nå har ikke jeg kommet ut i "gig-livet" ennå men jeg har jo spilt på noen små arrangamenter for først og fremst ukjente, noe jeg får en del nerver av før jeg skal opp å spille. Men den settingen som oppstår når jeg spiller for nær familie er faktisk verre enn det å spille for "mange" ukjente.. Så ta det med ro hvis det er det å spille for ukjente, noe du kanskje ikke har gjort ennå, som du er redd for!
  9. Gidder du å sende meg når du får tak i plata eller?
  10. Kåre & The Cavemen - "Down The Road Of Golden Dust CD" Utslippingsdato: 1999 Sjanger: "Early-60's instrumental rock/surf/pop-music" Spor: 1. Down the Road of Golden Dust 2. The Night Time 3. 99 Degrees (Woltmann/Schimmel) 4. Electric Dandruff Min mening om EP'en: I min mening er Kåre & The Cavemen det beste bandet noensinne, hvis jeg ennå ikke har funnet mitt favorittband. Eller med andre ord så skjønner jeg at det er andre band der ute som er bedre på andre områder, i andre sammenhenger og på andre måter rett og slett, men mitt favoritt band er uten tvil Kåre & The Cavemen. Og når det er sagt så er dette en temmelig bra EP, blant annet grunnet det faktum at den inneholder 2 av Kåre & The Cavemen's virkelige bedre låter, her snakker jeg altså om Down The Road Of Golden Dust og The Night Time. "Down The Road Of Golden Dust" er en fryd for øret, med sin balanserte "Feel-kombinasjon" av storbandmusikk, rock og funky instrumental musikk. Sangen starter med et smell, etterfølges av noe jeg vil beskrive som det deiligiste gitar-riffet gjennom tidene og rundes av med nok en fantastisk solo av Knut Schreiner. Down The Road Of Golden Dust bekrefter at Kåre & The Cavemen også kan levere sofistikerte, seriøse og kvalitetssprengte låter, etter en plate som hovedsaklig var fylt med film-musikk prega sanger (Jet Age). "The Night Time" definerer og perfeksjonerer "easy-listening/cool-lounge-Musikken" til det ytterste med, ja, sin virkelige "cool-sounding"-feel. "99 Degrees" er en langt mer avslappet og filosoferende sang enn EP'ens 2 første spor, men med absolutt like mye kvalitet innabords. Som sangens tittel kanskje forklarer bringes man, i hvertfall jeg til et tropisk scenario med "Wood-stick-knocking" og et "keyboard-sound" som gjør at du drømmer deg bort. "Electric Dandruff" har jeg ikke et fult så emosjonelt forhold til, men er absolutt verdt å få med seg, men det bør nevnes at den først og fremst er reservert til de mer trofaste, og kanskje sære Kåre & The Cavemen-samlerne. Terningkast: Subjektiv: 6/6 Objektiv: 5/6
  11. Ganske lei av det ensidig kun er snakk om metal på det jævla forumet her
  12. Sikkert en del av dere som har surfa dere fram til han pioneer'n her før, men uansett synes jeg at han fortjener en plass her i forumet! OG han er forresten!
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.