Gahr

Mine er A5, 7,9k i hals og 8.14k i bro. Ikke spesielt «hotte» tall, men nå er det jo ikke egentlig så viktig med Ohm-tallene da. De gir god trøkk og driver ampen fint, men klarner pent opp når man skrur volumet på gitaren ned litt.

Jeg har et OX4 Hot Duane-sett i Derek Trucks SG-en min. Kjøpte dem for ikke så lenge siden da Gitarhuset hadde dem for salg med 40 % rabatt. Liker dem svært godt. Veldig fin balanse mellom bro- og halsposisjon. Smooth og feit lyd. De Gitarhuset har for øyeblikket er vel "standardutgaven" av humbuckerne? Jeg antar det er bra saker, men hvis du bestiller direkte fra OX4 kan du velge litt forskjellige specs (f.eks high, low eller medium wind og magnettype A2, 3, 4 eller 5), så jeg ville i alle fall spurt litt om specsene på dem de i butikken.

Som nevnt av Germaniumkiden lenger oppe, Tyson Tone har noen fine P90-er. Har for øyeblikket en 60 Wraptail Hot Wind i en Les Paul Jr, Låter knall.

Skulle ikke overraske om det er en fake sak, men det hadde jo vært litt kult, da. Joe Bonamassa eier jo snart hver eneste vintage Gibson likevel, så det neste steget er jo selvsagt å eie hele firmaet.😀

Meeeeen, er den ferdig hvis du ikke får testet den? Jeg hadde blitt gal hvis jeg ikke hadde fått hørt hvordan en gitar jeg selv hadde satt sammen låt.

1. Bytter vel oftere enn jeg bør, men det er liksom noe av moroa med gitaren. Liker å bytte magneter også... 2. Throbak, OX4 og Tyson Tone er vel de jeg har vært aller mest fornøyde med til nå, men jeg klager ikke særlig over Gibsons heller. Skal dog gjerne innrømme at jeg egentlig har for liten erfaring til å uttale meg bastant.

Stått for lenge i sola?

Er ikke så veldig evil, men en svart SG Future Tribute er nok det ondeste jeg greier å finne.

Oooooooog DER sier jeg takk for meg i denne tråden.

Jeg klarer ikke å se helt hvordan det at du er fra Asia men bor i Norge skal ha noe å si for hva som er rett og galt her. Men det kan jo ha noe å bety for hvordan du personlig opplever musikk, siden du kanskje har en bakgrunn som er ulik en som har tilbragt hele livet i en og samme kultur. Men da koker det igjen ned til personlige erfaringer, ikke absolutte "sannheter" basert på toneart. At tall noen steder oppfattes som hellige, hva skal det bety for følelser i musikken? Det er jo ikke uvanlig å bruke uttrykket "magisk" om musikk, men da er det som oftest ikke ment bokstavlig. Hva som ses på som hellig er også kuturbestemt/personlig, ikke universelt.

Rosa Vox curly. Direkte nydelig er den.😀

Ok... Altså: Spørsmålet om hvordan musikk knyttes til følelser er selvsagt interessant. Det er jo nettopp derfor vi lager musikk; det appellerer til følelser. Hva de er i musikken som bringer frem de forskjellige følelsene hos folk vil variere basert på erfaringer. Dette er det interessant å se på og diskutere. Men når du tar utgangspunkt i at forskjellige tonearter er tristere enn andre (som a "E er tristest") eller at "damer har mer følelser enn menn" så blir det hele ganske annerledes. Hvorfor skulle en bestemt lydfrekvens fremkalle sterkere følelser enn en annen? Når man setter sammen tonene (til f.eks. en melodi i dur eller moll) vil det vekke forskjellige følelser hos folk, men det vil ikke være på grunn av tonearten som sådan, men fordi ens musikalske erfaringer (avhengig av kulturbakgrunn, hvilken musikk man har vokst opp med osv.) har lært oss hvilke følelser som knyttes til uttrykket. Hvis det ikke er noe sånt som dette du tenkte på da du startet tråden bør du forklare hva du egentlig tenkte, for det er ganske vanskelig å se hvor du vil hen her.

Startet med regelrett??? Jeg brukte ordet i betydningen "definitivt", "totalt", "direkte". Altså som i at påstanden om at kvinner har mer følelser enn menn er totalt vås.

Jeg lurte selvagt på hva du mente med kommentaren om "regelrett". Mitt poeng er at din påstand om at damer har mer følelser enn menn ikke stemmer. Jeg mener også at det ikke er noe som helst som skulle tilsi at enkelte tonearter påvirker følelsene mer enn andre, når de ikke står i en sammenheng.