børd

Medlem
  • Innholdsteller

    76
  • Ble medlem

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    2

børd last won the day on April 9 2016

børd had the most liked content!

Mottatte likerpoeng

43 Excellent

Om børd

  • Rang
    Viderekommen

Profile Information

  • Kjønn
    Mann

Nylige profilbesøk

1 452 profilvisninger
  1. Har endelig somlet meg til å bestille favorittplekteret fra utlandet: Tortex haifinne: passe stivt med litt variasjon på de forskjellige sidene, ok grep og fin farge Foran ligger suvenir fra Musik Rotthoff i Hamburg, en butikken hvor Paul muligens kjøpte bassen og John muligens kjøpe sin 325. Temmelig ubrukelig til gitar, men jeg husker i hvert fall hvor det kommer fra :-)
  2. Takk for hyggelige ord! Her er forslag til decal. To av dem er hentet fra en guluber klubb i Hamburg. Her er navnet stavet med C, men referansen er for sær/morsom til å la den være. Selv om jeg egentlig hadde tenkt meg en K. Før klubben het Colibri het den Kaisekeller. Nå Heter den noe annet, Grosse Freiheit 36 eller muligens EVO? Forslag to er mer fønkis: Hva synes dere? Jeg er usikker og tar gjerne imot råd. Lurer spesielt på hva jeg kan bruke den "lille skriften" til - i mangel av synkroniserte patenter med videre.
  3. Der kan dere se. Jeg har virkelig ikke peiling. :-) Fant denne, men synes ikke den ga så mange flere svar: http://www.seymourduncan.com/blog/the-tone-garage/active-and-passive-in-the-same-guitar-can-it-be-done
  4. Kan ikke signalene gå om hverandre (som i en vanlig 3 veis switch) etter at den aktive pick-upen har vært innom en preamp? (Har ikke peling, bare spør dumt)
  5. Hei igjen! I juni hadde jeg brukt gitaren i tre måneder, I sommer har det vært tid for oppsummering av litt ny lærdom, demontering og lakkering. Lærdommen først: ask i hals og gripebrett byr fremdeles på problemer. Jeg lot gripebrettet være "flatsawn" (saget parallelt med årringene) fordi mønsteret var så fint. Det betyr at jeg ser mye av porene i treverket. Dessverre er disse ganske mye mykere enn resten og med bare et tynt lag shelllak har gripebrettet allerede blitt synlig slitt. Og med skitt i porene. Sett fra den lyse siden tar det nok ikke så lang tid før gitaren blir "roadworn". Jeg tar det ikke så tungt :-) Jeg synes heller ikke halsen er så stabil som den burde. Om dette er fordi den også er "flatsawn" fremfor "quartersawn" vet jeg ikke. Den er som sagt ganske tykk og har to carbonstenger på hver side av trussrodden. Allikevel er gitaren svært lite glad i å endre stemningen i løpet av øvinger (forsøker åpen D i noen sanger). Det tar to, tre sanger og stemming før den er stabil igjen. Det virker også som bass og diskantsiden ikke beveger seg likt ved omstemning, temperatur- og fuktskifter. Ikke mye, men nok til at jeg merker forskjell. Om det blir en neste gang vil jeg nok velge lønn istedenfor ask både i gripebrett, hals og kropp. Når det er sagt er jeg superfornøyd med gitaren. Den er liten, lett og ganske lettspilt - en ordentlig, brukbar gitar rett og slett :-) Så da manglet den bare maling: Dette er Bengalack blandet på frihånd i til "riktig farge" malerbutikken - veldig god service i den lokale butikken. Lakken er påført med en liten skummgummirulle, ca 4 cm bred, kjøpt hos KEM. Bengalacken fylte ganske mye av porene i asken, men jeg brukte også litt vanlig sparkel i de dypeste porene.Jeg talte ikke antall strøk, men tror det ble 5 /6 før jeg håpet det var nok. Lett pussing med 4- og 600 våtslipepapir mellom hvert strøk. Jeg lot det herde ca. en uke før jeg forsøkte å sande den ned. På bildene over har jeg grovpusset med 800 papir - tok en runde til med 1200, men pusset ikke helt ned slik at det fremdeles var blanke flekker i overflaten. Poleringen ble gjort for hånd med Strahldur og en bit av et gammelt bomullslaken. Det tar utrolig kort tid før det blir en jevn, silkeaktig glans! Ikke en perfekt overflate på dette, men den er fin med et slag vintage, håndlaget preg, synes jeg. (Jeg tror Bengalack kunne blitt ganske så perfekt, om jeg hadde ønsket det - og hatt tålmodighet. Halsen fikk i mellomtiden flere lag med shellakk. Jeg er usikker på valg av Amber farge: treverket fikk fin tone som jeg ønsket, men beninnleggi gripebrettet mistet mye av kontrasten til treverket. Så ble det slik til slutt (samme ullteppe :-) Nå mangler den vel bare Decal og logo på hodet? Takk for følge!
  6. Takk for oppmerksomheten og hyggelige tilbakemeldinger! Nesten ny gitar uke denne uken :-) Jeg hadde den med på øving på tirsdag. Til forskjell fra han som brukte den gjorde den ikke skam på seg. Satte på nye 12-52 slipte strenger, som hjalp på intonering. Den er rimelig ren i båndene og spiller fint til ca. 17. bånd. Barregrep over 12 bånd låter ikke helt bra - litt surt og litt ukulelelyd, men her er det heller ikke mye plass til fingrene. Lyden er fin (mer singelcoilkrispy og jevnere frekvenskurve enn en Casino med samme mikrofon). Den navnløse P90-mirofonen durer ganske mye med litt gain. Den veien 2,75kg. Litt tungt til å være så liten. Halsen er medium balltre, men ikke ubehagelig tykk, og veier en del på egenhånd (litt ubalansert). Lurer på om jeg skal bytte navn til Kolibri? Jeg har treveis Telecaster-vender på plekterbrettet. Øverst er både tone- og volumkontroll koblet inn, i midten bare volum og nederst går signalet utenom potmeterne rett til jackpluggen. 250k potmetere var det jeg hadde. Selv med volum og tone på fullt tar venderen bort litt diskant når jeg drar den oppover. En tretrinns rytme/soloknapp, altså. Jeg har satt inn gitaren med shellac. Etterhvert skal gitarenkroppen bli lys gråblå, som prøven på tepper under gitaren i bilde over. Bengalack! Halsen forblir trehvit (skal forsøke gyllen shellak, tenket jeg), men den senkede delen av hodet får samme farge som kroppen (litt flaut med så åpenbar Rickenbacker-refferanse, men det driter jeg i). Til slutt er planen å bytte ut plekterbrett med gjennomsiktig plexiglass med gulllakk under. Eller jeg lar det være hvitt (selv om jeg borret feil og det er noen reperasjoner, som ikke ble pene).
  7. Straks, skrev jeg. Så gikk det nesten ett år ... Det gikk ganske fort i fjor vår, forming av kropp, hals og hode; helt til jeg kom til å sette inn båndene. Det gikk så dårlig at jeg nesten mistet motet. Derav den lange pausen. Først noen bilder fra i fjor: Her blir halsen formet med rasp og litt hoggjern, etter å ha blitt grovskåret med båndsagen. Skisser av hodet i flere varianter. Form og størrelse er begrenset av størrelsen på emnet. Og så var det båndene: Jeg gav gripebrettet ett parr lag politur før jeg begynte (jeg har tenkt å bruke mer lakk på gripebrettet etter at halsen er ferdig. Forsøkte å få 12" radius på båndwireen før jeg slo dem inn med en liten hammer og en kompakt jernkloss (den svarte i forgrunnen). Ved godt mot satt jeg inn alle med litt overlengde før jeg slipte ned kanten med metallfil. Det så slik ut: Under hvert bånd var det luft i ytterkant. Uansett om jeg slo mer med hammeren kom endene opp igjen. Endte opp med å ta ut alle båndene og forsøkte på nytt. Her er gripebrettet ribbet og båndene ligger i rekkefølge for å bli satt inn igjen. Man ser sporene etter "tennene" på båndene i asken. Jeg kasserte den korteste og forskjøv alle bitene ett hakk nærmere hodet for for å være sikker på at de fremdeles skulle være lange nok. Men jeg skulle heller tenkt på radien før jeg slo dem inn. Det ble litt bedre, men fremdeles ikke bra nok. Det er mulig jeg burde gjort radien mindre på båndwiren enn på gripebrettet og at det ville hjulpet med å holde endene nede. Men jeg tror også at det er en grunn til at ask ikke er mer brukt som gripebrett. Det virker ikke som treverket "holder på" båndwiren, slik ibenholten gjorde i forrige gitar. Kanskje den er mindre elastisk/ikke gjenfinner sin opprinnelige form på samme måte etter å ha blitt komprimert? Det ble i hvert fall ikke bra, og endene på wiren kunne noen steder dyttes opp og ned med fingrene. Jeg mistet motet og lot alt ligge mens jeg surmulet og funderte på om jeg skulle begynne på nytt. Men etter arbeidet med å sette inn beninnleggene i gripebrettet hadde jeg ikke lyst til å gi opp. Jeg bestemte meg for å prøve epoxy-lim og rå makt for å tvinge båndene på plass. Aralditt var ikke sterkt nok og jeg måtte få bedre epoxy fra en kammerat som driver med båter. Brukte enganssprøyter fra apoteket for å presse lim inn sporet under båndene og klemte ett og ett bånd på hver side ned med en diger tvinge av kryssfiner. Med herdetid på 12-14 timer har det tatt tid å feste de løse båndene. Det er fremdeles ikke perfekt, men godt nok til å å se om det kan bli ett spillbart instrument. Slik så det ut nå før påske: Her er de to halvdelene av kroppen limt sammen etter å ha fått ett lag med politur og litt kobberfolie på innsiden. Jeg har slipt ned båndene med bryner med forskjellig grovhet. To bånd hadde sunket litt inn i gripebrettet etter litt for hardhent tvingebruk, så det ble mye sliping. Kronene er rundet av med båndfil (kjøpt fra gitarist.no). Her har jeg laget midlertidig strengefeste som jeg har festet der endeknotten kommer. Har satt på strenger og finner riktig sted for wrap-around-stolen. Halsen er fremdeles løs, og sitter med friksjon inne i lommen mellom bunn og topp i kroppen. Og så en mock-up fra i dag. Stolen er festet og gitaren lar seg intonere og stemme! Plekterbrett er nesten klart til å festes, men pick-up og knotter er fremdeles løse. God påske!
  8. Takk! Han skrev at han trodde noe var ødelagt av å la gitaren ligge på gulv med gulvvarme. Det var mye skurr, særlig med åpne strenger. Men halsen er faktisk helt grei. Jeg har laget ny, litt høyere oversadel og fjernet litt overflødig lakk i halslommen slik at halsenvinkelen er litt slakere. Den her ikke like god som Stratocasteren min enda, men jeg tror den kan bli fin med litt mer arbeid :-) Det vil sikkert hjelpe med litt tykkere, slipte strenger også.
  9. Jeg hadde vel egentlig bestemt meg for at det ikke skulle bli flere gitarer på meg om jeg ikke bygget dem selv. Men da det dukket opp en liten søt og rimelig Fender Cyclone på Finn kunne jeg ikke motstå. Så får jeg en NGD-tråd jeg også :-) Jeg har lenge siklet på ett alternativ til min 70-talls Stratocaster fra 1980 - den er svær og tung og selv om det er langt mellom båndene føles gripebrettet trangt ved oversadelen. Jeg liker spillbarheten og lyden, men det er litt mer gitar enn jeg egentlig fortjener. En rimeligere Fender med kortere og bredere hals har vært på ønskelisten. Mustang og Duosonic har jeg sett på og hørt om, men Cylonen er ny for meg. Selger hadde fått den omlakkert fra hvit til burgunder og plekterbrettet var malt sort. I tillegg var det mye klirr i halsen. Nå viser det seg at det ikke er en ordentlig "Short Scale", det er standard Gibson skala på 24,75 tommer, men fremdels kort til Fender å være. Og selv om jeg alltid har tenkt at humbucker er feil, var jeg villig til å gi den en sjanse. Slik så den ut i annonsen . Nå kommer den pinlige delen. På grunn av malingen var plekterbrettet blitt totalt missformet, innsunket og bulkete. Jeg tenke at med litt varme kunne jeg få bort noen av bulkene. Så jeg skrudde fra hverandre gitaren, pakket plekterbrettet inn i aluminiumsfolie, la det i ovenen og satt på varmen. Så gikk jeg på terrassen for rengjøre og sjekke halsen. Halsen var ganske rett. Den hadde noen slitte bånd og mye ville bli bedre med en ny, litt høyere oversadel. Jeg fjernet den gamle sadelen og begynte å planlegge en ny i ben. Jeg vasker bort møkk, pusset med fint sandpapir og satt inn gripebrettet med litt olje. Da jeg var ferdig med dette kosearbeidet begynte jeg å lure på hvor jeg hadde lagt plekterbrettet. En rask titt inn på kjøkkenet minnet meg fort på dette. En stram lukt i nesen bekreftet hva øynene så. Jeg stormet inn, hadde vett nok til å slå av ovnen først, og åpnet ovnsdøren, hvorpå en tykk, brun røyk fylte taket i første etasje. Jeg måtte ut på terrassen igjen for å puste. Gjennom døren kunne jeg se at røken fortsatte å velte ut gjennom ovnsdøren og la seg som en sint sky midt i stuen. Jeg skjønte at jeg måtte inn igjen for å åpne alle vinduer og få gjennomluft i huset. Forsøkte å holde pusten så lenge jeg kunne mens jeg gikk opp i annen etasje for sette opp vinduene, men det holdt jo ikke lenge. Det svei i øynene og rev i lungene. Det er i slike øyeblikk man kan være takknemlig for at man ikke har kone og at barna er hos mor. Da det var over gikk jeg for ta ut restene av ovnen. Hele plekterbrettet var borte. Det eneste som var igjen var kobberfolien på den enes siden og det tykke, sorte lakklaget forrige eier hadde laget på den andre. Resten var rett og slett støv. Ganske så beskjemmet gikk jeg rett bort til datamaskinen og trykket "Buy now" på første og eneste Cyclone plekterbrett på e-bay. Så slik er den nå: Ikke værst, egentlig. Jeg holder på at humbuckeren er feil. Den er "trang" i lyden og alt for høylytt i forhold til den andre mikrofonen. Singelcolien hadde forrige eier byttet med en eldre Mustang eller Musicmastermikrofon. Denne låter fint og mellomposisjonen er heller ikke værst. Etterhvert vil jeg nok lage nytt plekterbrett i skillpadde og lage plass til to singelcoils. Og kanskje burde gitaren blitt hvit igjen- eller lyseblå. Men alt i alt tror jeg den kan være en fin, liten erstatning for en stor Stratocaster.
  10. Det er bilder i Elefantrråden min:http://forum.gitarnorge.no/topic/45008-elefant-hjemmebygg-presentasjon-og-spoersmaal-om-farge/ Den ser lysere ut enn det du ønsker deg. Jeg har veldig tykk plast, som gir et lite hint av grønt i tillegg.
  11. Du kommer langt med løvsag, sandpapir og fil. Jeg bruker en skarp kniv (Stanley eller lignende) til å skrape kanten av plasten. Dette går ganske fort og gir en fin overflate. Du kan polere opp kanten etterpå med polerpasta (jeg brukte Autosol og tørkepapir). Baksiden tror jeg må mattes ned med stålull/fint sandpapir før du lakker. Det kan uansett være vanskelig å få lakken til å henge , så det kan lønne seg å teste litt før du kommer for langt. Jeg mener også at noen typer plast kan gjøre at lakken ikke herder ordentlig? Jeg brukte Herdins Gullbrons på sprayboks.
  12. Ordentlig tøft med hjemmelaget plekterbrett og bridge i jern! Det ser ut som om du har god kontroll på metallsløyden! (Om du skal ha det helt rustrødt tror jeg du må legge det ute en stund, tror ikke det vil ruste i vanlig inneklima. Tror også at rusten vil farge av/bli slitt av ved bruk- ikke noe for hvite banddresser eller penskjorter, kanskje :-) Lerken ser også veldig fin ut! Når jeg har frest etter mal har jeg brukt et lite stykke jernrør jeg har satt rundt halsen til fresejernet. Om diametre ikke har vært helt riktig har jeg foret på med maskeringstape rund jernrøret eller i kanten av malen (jeg gremmes: det blir altså aldri riktig nøyaktig om man ikke lager et par testhalslommer og justerer tapelagene først.)
  13. Plutselig, har tiden gått veldig fort (og samvittigheten med hensyn til Elefanten er lettet :-) Litt fordi jeg kjøpe en søylebormaskin fra Finn. Men mest fordi jeg har kjøpt en slik: (bilde fra nett) En liten, lett båndsag, jeg fikk for 700 kroner. Den er fransk og har sine særheter, blandt annet det at den er speilvendt og at det ene løpehjulet løsner med jevne mellomrom. Med nye blader fra http://www.tuffsaws.co.uk klarerden akkurat å sage gjennom 9-10 cm hard, norsk ask. Perfekt! I ren glede over dette varpet røk jeg på en forferdelig slipemaskin fra Hjem & Hobby med en bitteliten sliperondel og et litebelte (samme flotte fabrikat som søyleborrmaskinen - de har samme maskin med annet merke på Biltema, bare en tusenlapp billigere, fant jeg ut) og en liten støvsuger. Med båndsagen var det en smal sak å grovskjære emnene til hals og kropp. Her sager jeg ut for bånd i gripebrettet i eget stativ. Skalaen blir 22,5 tommer. Jeg fant et supert regneark på nettet, men en kan også bruke http://www.stewmac.com/fretcalculator. Jeg er fryktelig spent på om dette blir nøyaktig nok... Jeg har kjøpt japansk sag, slipekloss med 12" radius, trussrod og to stykk carbonfiberstenger til halsen fra Stewmac. Her har jeg overført 12" buen til en gammel sikle og en egen pussekloss. Jeg pusser/sikler radius på gripebrettet før jeg sager det til riktig bredde på båndsagen. Her har jeg laget en hengekøye/stativ for å frese spor til trussrodd i halsemnet. Jeg har skjelt til boken det er bilde av tidligere for å lage buen i sporet, men valgte å overdrive buen. Her: den bøyde enden av trussrodden skal ned i volutten i enden av halsen mot hodet. Som foring bruker jeg tykke, sorte sugerør. For å få den konkave buen i bunnen av sporet og i trestykket som skal fylle igjen, har jeg brukt trussrodden som "pussekloss". Jeg har komplementert bolten fra stewmac med en egenprodusert skive. Bolten havner under plekterbrettet i kroppen. Jeg brukte fresen for å skjære ut "mave" på baksiden av askedelen av kroppen og "german carve" på lokket, en og en millimeter som en liten modell av kinesiske rismarker. Etterpå ble formen jevnet med rasp og hoggjern. Jeg laget en ny mal i kryssfiner for kroppen. Brukte den til å merke av hvor begge deler av kroppen skulle hules ut. Så har jeg satt en trekloss i søylebormaskinen og borret til det det var ca 6-7 millimeter "gods" igjen i kroppen. Etterpå har jeg skrudd malen til fronten og baksiden og brukt den som fresemal. Stoppet fresingen der jeg ser enden på hullet fra søylebormaskinen. Disse skal inn i gripebrettet: noen små stykker ben fra en ku jeg har spist til middag. Forferdelig vanskelig å sage og pusse så små, harde ting nøyaktig. Mer straks. Som sagt går det ganske fort nå. Definitivt et jordsvin - og ingen tapir!
  14. Ok, dere får bære over med meg. De første 40 sekundene er uten forsterker. Blandt annet flagolett ved 24 bånd, lys e-streng, hvor man hører at stolen ikke står helt rett. På tolvte bånd er det greit nok for meg. Forsterkerlyd begynner med "bass på fullt" og beveger seg de fire stegene mot tonekontroll utkoblet. Beklager spilleferdighetene, og at jeg ikke klarte å lage klippet kortere. Jeg har brukt en at2020 mikrofon og Garageband. Forsterker er en Vox AC4C1 som er stilt nesten "clean". Og så er det en bitteliten dash romklang. Hva jeg har lært: -Man kan ikke stole på linjalen når man skal plassere stolen. Dobbelt så langt som til 12 bånd ga ikke nok justeringsmulighet for de lyseste strengene -Halsen på elefanten er på tok for tykk! -det er for stor forskjell på tonekontrollen koblet ut og første "bass-trinn". Gitar, mikrofon og plassering av mikrofon gir et veldig "bright" lydbilde (som ikke blir dempet av forsterkeren). Men det er da en ganske fin janglelyd, også? -Jeg burde jordet stolen for å slippe unna litt støy. -Jeg burde tatt gitarøving mer seriøst når jeg var liten. Nå er det for sent. God påske! fpelefantlyd - 02.04.15 III.mp3