Greener

Brukt eller nytt ? Vi anbefaler på det varmeste å kjøpe brukt. Noen av verdens dyktigste gitarister spiller på godt brukte gitarer, faktisk Gitarer er ikke helt som elektronikk og mye annet, faktisk så stiger verdien på den rette gitaren gjerne med årene, dessuten varer gode gitarer lenge og det er generelt lite trøbbel med de. Kjøper du brukt får du forhåpentligvis en «ferdig innkjørt» gitar av en langt høyere kvalitet enn hvis du kjøper nytt. Du får rett og slett råd til en bedre gitar. Dessuten kan du selge den videre uten nevneverdig tap. Kjøper du en ny billig-gitar halveres verdien omtrent så fort du skal selge den, uansett hvor ny og strøken den måtte være. Kjøper du «feil» modell, kan du også få store problemer med å få solgt den i det hele tatt. Hvis du er usikker på bruktkjøp kan du spørre om råd angående annonser o.l. på forumet. Gitarpakker Det er mange nettbutikker og butikker som tilbyr såkalte «gitarpakker» med alt du trenger. Det er jo enkelt å forholde seg til, men kvaliteten på det du får er ofte svært begrenset. En såkalt gitarpakke inneholder gjerne noe slikt : -En gitar Forhåpentligvis en gitar som er ok å spille på, men som gjerne ikke er av særlig høy kvalitet og dermed kan gi deg en del plunder og irritasjon. -En forsterker Dette er gjerne aller billigste og dårligste sort. Umulig å videreselge og mest til irritasjon etter en tid -En reim en reim koster fra 50 kroner, og er noe de fleste av oss kan handle uten noen spesiell ekspertise -En Elektronisk stemmeboks (Tuner) koster fra ca 150 kroner og selges på alle butikker som selger gitarer. De tunerne som medfølger i gitarpakker kommer du bare til å bytte ut uansett. -En kabel kabler selges overalt, de med ok kvalitet koster fra ca 100 kr. Den som følger med i pakken kommer du til å bytte ut uansett. Så hva står du igjen med da ? En forhåpentligvis ok gitar med noe annet skrammel uten bruks eller salgsverdi (satt litt på spissen) Moralen så langt er altså – kjøp gjerne brukt og hopp over billige «gitarpakker» For mere informasjon om øvrig utstyr se artiklene omforsterkere og tilbehør Nett eller butikk ? Er du en førstegangskjøper, og du skal handle et billig instrument, så oppsøk en butikk hvor de faktisk vet hva de selger, og hvor de faktisk justerer og kontrollerer en billig-gitar før de selger den. Gitarer er ikke som det meste annet du kjøper.. Det skal gjerne justeres litt, variasjonen er ganske stor fra gitar til gitar og du som kjøper bør helst prøve gitaren før du kjøper. Handler du på butikk har du muligheten til å prøve ulike gitarer, få tilbud på ulike kombinasjoner av gitar, forsterker og tilbehør osv. De kronene du betaler ekstra i forhold til å handle hos en nettbutikk, tjener du glatt inn på at du nå har et sted å henvende deg for hjelp og spørsmål. Kvalitet og pris Vi snakker stadig om kvalitet i disse artiklene, men hva er det egentlig vi mener ? Vel, det hele avhenger litt av i hvilken prisklasse vi befinner oss, men for billige gitarer dreier det meste seg om spillbarhet. Altså at gitaren rett og slett er enkel å spille på. Et dårlig instrument er en veldig dårlig start for en nybegynner da gitarspilling er vanskelig nok i utgangspunktet om man ikke skal slite med en gitar som er tungspilt, ikke låter rent eller ikke holder stemmingen. For litt dyrere gitarer dreier kvalitet seg mye om hvordan gitaren låter men også her er spillbarheten en viktig faktor. Vi skjønner at ikke alle har muligheten til å bruke så mye penger på den første gitaren, men kjøper du et skikkelig instrument sparer du penger på sikt, samt at sjansen for å bli en ok gitarist nok stiger betraktelig for de fleste.. Prøve gitarer Hvis du ikke kan spille noe som helst, er det selvsagt vanskelig å prøve gitarer. Men kan du to grep og en enkel melodilinje, har du stort sett det som trengs for å kunne danne deg et inntrykk av hvorvidt du liker en gitar eller ikke. Enkle tips for testing av gitarer : -Er gitaren veldig tung ? (å spille stående med en tung gitar kan være veldig slitsomt) -Er den god å spille på når du sitter ? (du kommer til å sitte mye å spille) -Forsøk å ikke legge så mye vekt på hvordan gitaren ser ut, det viktigste for en førstegangskjøper er å få en gitar som er god å spille på. -Klarer du å få akkorder (grep) til å låte rent uten at du må bruke veldig mye energi på å presse ned strengene mot gripebrettet ? -Hvis du følger ulike strenger oppover halsen og tester alle båndene, klinger tonene fritt uten skurring og uten at tonen dør ut umiddelbart ? Hvis en gitar har problemer med strengeklirr/skurr eller på annen måte ikke er noe god å spille på, så prøv et annet eksemplar. Variasjonene er ofte store mellom hver enkelt gitar av samme merke og modell. Forøvrig kan betjeningen justere en gitar som ikke spiller godt, men ikke kjøp gitaren før de har forsøkt å utbedre problemet slik at du blir fornøyd. Stå på krava Still krav til butikken du handler hos ! Spør og grav hvis du lurer på noe, disse folkene lever i stor grad av å selge gitarer til folk uten erfaring, og du er på ingen måte den første eller siste nybegynneren som har ankommet butikken med kun Tom Dooley eller Smoke on the Water spilt på en streng som det eneste på repertoaret Det er ikke flaut å handle gitar som nybegynner, det er en nødvendighet for å kunne lære seg å spille ! Det gjelder forøvrig uansett om du er 13 eller 50. Kjøpsråd for forsterkere En av de viktigste tingene å tenke på når man skal kjøpe en forsterker er hva man egentlig har behov for og hvilke muligheter man ønsker seg. Her er noen enkle punkter som kan gjøre et kjøp enklere. For en grundig gjennomgang av typer, definisjoner, virkemåte osv se artikkelen om forsterkere Størrelse ? Mange drømmer om et svært Marshall stack, men med mindre man skal spille konserter eller øve i et stort lokale, blir en slik løsning ofte litt upraktisk og ikke minst dyrt. Mange artister bruker kun en combo forsterker eller en top med et litt mindre kabinett også i konsert sammenheng. Forsterkeren skal uansett ofte mic’es opp (en mikrofon plasseres foran høyttaleren og lyden sendes til PA/Sanganlegg) og et 4X12 Kabinett er veldig stort å drasse med seg, spesielt om du skal frakte det i en vanlig personbil. For mindre konserter og opptredener rekker det som oftest med en middels stor combo uansett. På en annen side kan det være lurt å ikke kjøpe en alt for liten forsterker heller, de minste forsterkerne har ikke den “store” og energirike lyden man får fra en litt større forsterker, de er vanskeligere å selge på bruktmarkedet og man kommer fort i den situasjonen at de ikke strekker til når man skal begynne å spille sammen med andre eller holde små konserter. Man kan vel si at en combo forsterker med et høyttaler-element på 10-12 tommer (25-30cm) ofte vil kunne fungere godt både til øving og opptredener. Til ren øving kan også mindre forsterkere fungere utmerket og gi en god lyd Type ? Selv om rørforsterkere ofte omtales som “det eneste riktige” vil de fleste ha problemer med å skille mellom lyden fra f.eks en god modeling forsterker og en svær rørforsterker i praksis. Tusenvis av innspillinger tyder i alle fall på det. Artistene bruker nemlig ofte bare små comboer eller en effektenhet mellom gitar og miksebord i studio. For en nybegynner med begrenset budsjett som ennå ikke har funnet “sin lyd” eller stil er det som oftest greiest med en mindre forsterker som tilbyr ganske stor lydvariasjon, altså en modelerings forsterker. For de som vil ha den klassiske rørlyden men som ikke spiller konserter e.l. kan en liten rørcombo på 5-25 watt eller en tilsvarende Top og Kabinett kombinasjon være en grei løsning. For de som vil ha en kompakt, lett, pålitelig og ikke minst enkel forsterker som også kan brukes sammen med en del effektpedaler kan en ren transistor forsterker være løsningen. Merke ? Det eksisterer et enorm utvalg av forsterkere, men det kan ofte være greiest å velge noe med et kjent merke med tanke på videresalg. Til forskjell fra mye annet er brukt gitarutstyr ganske kurante saker og man får ofte igjen 50-70% av nypris. Å selge en “ukurant” forsterker på bruktmarkedet er omtrent like enkelt som å omsette sand i Sahara, mens enkelte kjente eldre forsterkere øker faktisk i verdi for hvert år. Brukt/Nytt ? Nybegynnere er ofte engstelige for å kjøpe brukt, men gitarforsterkere av en viss kvalitet varer gjerne i ganske mange år (til forskjell fra annen forbrukselektronikk) så å kjøpe brukt er slett ingen dårlig idé. Man kan gjerne videreselge forsterkeren igjen uten tap også. Prøv ! Nybegynnere synes ofte det er vanskelig å prøve utstyr, men når det kommer til forsterkere kan man gjerne be betjeningen i butikken om å vise frem og demonstrere ulike modeller, slik at man kan få høre hvordan de låter hvis man ikke er så god til å spille selv ennå. Det viktige i denne sammenheng er at man gjerne må spørre og grave angående mulighetene for å få til ulike typer lyd, kom gjerne med eksempler på musikk du tror ekspeditøren kjenner til og spør om han kan vise deg den typen lyd. Anbefalinger Gitarer og forsterkere, bruk og nytt Dette er en kvikk gjennomgang av noen relativt rimelige gitarer og forsterkere som passer fint til nybegynnere og litt viderekommende. Noe av dette koster noen kroner, men det er gjerne ting som holder litt lengre i og med at du ikke umiddelbart vil føle et behov for å kjøpe noe bedre. Dessuten har det en grei videresalgsverdi. Det koster nå engang noen kroner å produsere en god gitar eller forsterker og kjøper du litt ok utstyr først som sist slipper du mye tenners gnissel i forbindelse med både øving/spilling og stadig oppgradering av utstyr. (som jo alltid er et tapsprosjekt) Gitarene og forsterkerne som anbefales er utstyr redaksjonen og forum medlemmer faktisk har prøvd og/eller eid og har jevnt over gode erfaringer med. Gitarer Squier Telecaster/Stratocaster, Affinity og Standard Serie Squier er Fenders billigmerke og disse seriene representerer de rimeligste gitarene med akseptabel kvalitet. Standard serien har noe bedre mekanikk og elektronikk i forhold til Affinity serien, samt at de har noe tykkere kropper med samme mål som Fender modellene. Stratocaster modellene fåes også med HSS (Humbucker-singelcoil-singelcoil) pickup konfigurasjon. Dette er greie gitarer men lider litt under relativt stor produksjonsvariasjon og kanskje ikke verdens bestebåndarbeide. Spesielt Affinity modellene finnes det masse av på bruktmarkedet, husk å sjekke ny-pris og hvilken modell selger faktisk selger før du handler brukt (sjekk modellbetegnelsen på hodet) For mer info: Squier Squier Telecaster/Stratocaster, Classic Vibe og DeLuxe serien. Dette er langt bedre og mer påkostede gitarer sammenlignet med de rimeligere Standard og Affinity modelene. DeLuxe modellen kommer med Seymour Duncan pickups av enten vanlig singelcoil eller Hot-Rails type (Humbuckere i singelcoil format) og en meget god hals med avrundete kanter og godt bearbeidede bånd. Classic Vibe serien er gitarer som er inspirert av eldre Fender gitarer, de låter godt og er meget gode å spille på. Begge disse modellene koster altså litt mere, men de er virkelig også mye bedre gitarer. Disse modellene er nok ikke så enkle å finne på bruktmarkedet, men ny-prisen er ofte heller ikke veldig høy. For mer info: Squier Fender Standard Telecaster/Stratocaster Dette er Fenders rimeligste serie som er produsert i Mexico. Greie gitarer med grei lyd, spillbarhet og jevn kvalitet. Stratocaster modellen fåes også med HSS (Humbucker-singelcoil-singelcoil) pickupkonfigurasjon for en litt “tyngre” lyd. Denne modellen har vært i salg i mange år og er dermed grei å finne brukt. Regn med priser fra ca 2500-3500,- på bruktmarkedet alt etter alder og tilstand. For mer info: Fender Fender Classic Player ‘60s Stratocaster Dette er en relativt ny modell som produseres i Mexico, men her får du kvaliteter som du finner igjen i de dyrere amerikansk produserte Fender modellene. Veldig fine gitarer hvor man får den klassiske Fender lyden men med litt moderniserte detaljer som et litt flatere gripebrett og to punkts tremolo Skal du kjøpe nytt er dette et bedre kjøp enn Fenders Standard serie selv om prisen er noe høyere. Denne modellen er kanskje ikke så enkle å finne på bruktmarkedet, men de dukker opp nå og da på f.eks finn.no Vær oppmerksom på at fender har mange modeller med “classic” i navnet. For mer info: Fender Fender Classic Player Baja Telecaster Dette er en relativt ny modell som produseres i Mexico. Her får du kvaliteter som du finner igjen i de dyrere amerikansk produserte re-issue modellene. Dette er en modell som er sterkt inspirert av de eldre Telecaster modellene fra Fender. Kanskje en litt spesiell gitar på mange måter, men absolutt et godt kjøp hvis du liker gitaren. Igjen er modell som kanskje ikke så enkel å finne på bruktmarkedet da den ikke har vært i salg så lenge. Vær oppmerksom på at fender har mange modeller med “classic” i navnet. For mer info: Fender OLP – Diverse modeller OLP gitarene er MusicMan sin serie med rimelige gitarer produsert i lavkostland. Produksjonen opphørte i 2009 men de er fortsatt mulig å finne på bruktmarkedet. Dette er gode lettspilte gitarer med fin lyd. Utseende er kanskje litt spesielt, men dette er altså stort sett rimeligere utgaver av gitarer i 20000 kroners klassen, så mange må tydeligvis like utseendet. Unngå utgavene med Floyd Rose Tremolo med mindre du er sikker på at dette er noe du virkelig vil ha For mer info: Google er din venn Epiphone Les Paul Standard, Custom og Studio Epiphone er Gibsons billig merke og gitarene produseres for tiden i Kina. Dette er langt fra Epiphones rimeligste gitarer, men disse modellene har en god spillbarhet og låter godt. Studio modellen er en litt lettere gitar med mindre “pynt”, mens Custom modellen har ekstra mye. Modellene er ellers ganske like. Gitarene har limt hals og er laget i mahogny slik som Gibsons originaler. Spesielt Standard modellen er det mye av på bruktmarkedet. Regn med priser fra ca 2000,- brukt. Legg merke til at Epiphone har mange billigere gitarer som ligner, så hvis du skal handle brukt bør du merke deg hvordan gitarene er merket på hodet osv. Vær oppmerksom på at enkelte litt eldre Epiphone modeller som ble produsert i øst-europa regnes som bedre instrumenter og ofte går ganske billig på bruktmarkedet. For mer info: Epiphone Epiphone SG G400 (Standard, Faded, Custom) Dette er Epiphone sin kopi av Gibsons klassiske SG modell. Limt hals og mahogny i både hals og kropp. Faded modellen har en “slitt” lakk og Custom modellen ekstra mye pynt og tre pickups. Disse gitarene er ganske like LP modellene, men er litt lettere og kanskje litt mer behagelig utforming for mange. Spiller og låter godt, standard modellen er enkel å finne på bruktmarkedet. Legg merke til at Epiphone har mange billigere gitarer som ligner, så hvis du skal handle brukt bør du merke deg hvordan gitarene er merket på hodet osv. For mer info: Epiphone Gibson SG Special Faded Dette er Gibson billigste modell som ofte er på tilbud i Norge. Dette er en SG modell hvor de har senket produksjonskostnadene ved å gi gitaren en matt og veldig enkel lakkjobb. Dette gjør faktisk gitaren veldig mye rimeligere og dermed kan også nybegynnere, eller de som ikke har lyst til å bruke så mye penger på en gitar muligheten til å eie en ekte Gibson. Disse dukker opp nå og da på bruktmarkedet også. For mer info: Gibson Ibanez GAX30 Enkel og grei gitar som du får til godt under to tusenlapper. Gitaren har en ganske slank hals, er lettspilt og låter ganske tøfft. For mer info: Ibanez Flere gitar anbefalinger kommer snarest !! Forsterkere Vox Valvetronix VT serie (15, 30 og 50) Ganske rimelige og gode modelerings forsterkere som det finnes mye av også på bruktmarkedet. Gir deg en realistisk “etteraping” av mange av tidenes mest populære gitarforsterkere, låter fint både med mye vreng og med lett “rørbrekk”. Fine innebyggede effekter. De nyeste typene har utvidet støtte for å lagre/skifte mellom flere kanaler/program, men ellers har disse modellene stort sett vært uendret siden de ble introdusert. Kan også brukes med en fotbryter for kanalskifte og/eller for å slå av/på effektene. Den mellomste modellen (30) er kanskje det beste kompromisset mellom pris/størrelse For mer info: Vox Roland Micro Cube og Cube 15 Populære små modelingforsterkere med en imponerende lyd. Fine innebyggede effekter og noe som kanskje kan beskrives som litt “moderne” lyd. Micro utgaven kan drives av batterier og begge modellene har innebygget Stemmemaskin (Tuner) Enkle å finne på bruktmarkedet og lav ny-pris For mer info: Roland VOX AC4TV En prisgunstig liten rørcombo med en 10” høyttaler og 4 watt utgangseffekt som kan endres til så lite som 1W eller 1/4W når man ønsker rørvreng uten alt for høyt volum. Sinnsykt tøff lyd, men dette er en veldig enkel forsterker så noen ulemper får man med på kjøpet – Forsterkeren har litt lavt volum hvis lyden skal være helt ren, (reinlyd – altså uten vreng) kun en enkelt kanal, ikke hodetelefonutgang, ingen innebyggede effekter (heller ikke reverb/romklang) og kanskje litt boxy lyd, men fordelene veier mye tyngre enn ulempene vil nok mange si. En av forsterkerens største fordeler er vel at den koster under 3 tusen, med andre ord det samme som en ok modeling eller transistorforsterker. For mer info: Vox

Strenger Alle gitarer kommer med strenger (heldigvis) men de må skiftes med jevne mellomrom og de som sitter på gitaren originalt er gjerne ikke så fryktelig bra. Strenger kommer i ulike tykkelser og kvaliteter, men når alt kommer til alt dreier deg seg mest om smak og behag. De fleste vil synes at et standard sett fra en av de største produsentene vil være helt ok. Strengetykkelse Strengetykkelse er et spørsmål om smak og behag, samt hva du faktisk kan får til å fungere på gitaren din uten å f.eks måtte justere sporene i oversadel (nut) Alle strengesett er merket med tykkelsen – f.eks 009-042 (9-42) Dette angir ganske enkelt tykkelsen på den tynneste og tykkeste strengen. Lys E streng er 0,009 tommer tykk, men den tykkeste strengen er 0,42 tommer tykk. Hvis vi ser på tykkelsen i hele settet vil det være noe slikt: E-Streng 0.009″ 0.23mm B-Streng 0.011″ 0.28mm G-Streng 0.016″ 0.41mm D-Streng 0.024″ 0.61mm A-Streng 0.032″ 0.81mm E-Streng 0.042″ 1.07mm De fleste rimelige gitarer av Fender type (kopier og originale Fender Stratocaster, Telecaster osv) leveres med 9-42 tykkelse originalt. De litt dyrere modellene fra Fender leveres merkelig nok med hakket tykkere strenger (10-46) Gibson, Epiphone og de fleste kopier leveres med strengetykkelse 10-46 originalt. Grunnen til at gitarene leveres med disse dimensjonene er fordi det gjør gitarene lettspilte og det er ofte et godt utgangspunkt for de fleste. Hvis du vil prøve tykkere strenger må du belage deg på at gitaren må justeresnoe. Dette gjelder spesielt gitarer med tremolo system, så hvis du ikke er innstilt på å utføre en justering bør du holde deg til strenger av samme tykkelse som de som allerede står på gitaren. Et strengesett koster fra 50 kroner på nettet og ca fra 100 i butikk. Stativ Et stativ er faktisk veldig kjekt å ha da en gitar ikke nødvendigvis er så enkel å legge fra seg noe annet sted enn i sofaen eller senga. Enkelte gitarer er svake i hodet/halsen og kan brekke i dette området om man skulle være uheldig å bekke en gitar som står støttet mot en vegg e.l. Selv de enkleste stativene er som regel helt greie og prisen starter på ca 200,- Kasse / Bag Hvis du skal ta med deg gitaren til et annet sted er en god gigbag eller en kasse helt uunnværlig. Bag’ene eller rettere sagt trekkene som medfølger de billige gitarpakkene er ofte alt for tynne og uten noen form for foring. Hvis du har en ganske dyr gitar og skal transportere gitaren en del er en kasse langt å foretrekke, men er det en rimelig gitar kan en gigbag for 250-500 kroner gjøre jobben. Kasser får man fra ca 650,-. Plekter Det eksisterer en hel rekke ulike plektertyper i all verdens farger og utforminger, noen er for å holde mellom fingrene, noen settes på fingrene som erstatning for negler. Det hele dreier seg om små variasjoner og smak og behag. Som nybegynner er det greit å begynne med noen helt vanlige plektere med litt ulike tykkelser så man har noe å forsøke seg på. Kjøp f.eks tykkelsene 0,4mm / 0,6mm / 0,8mm / 1,0mm / 1,2mm eller lignende som en “nybegynnerpakke” Velg gjerne også litt ulike materialer. Et plekter koster 5-10 kroner. Capo En capo kan være greit å ha også til en elektrisk gitar. Den lar deg transponere musikk slik at det blir enklere å spille mange sanger selv om du ikke kan så mange akkorder. Man bruker gjerne også en capo når man skal justere halsens spenn (Truss rod) De fleste capoer er helt greie, men sørg for at du får en type som passer til el-gitar og som ikke er alt for komplisert å ta av og på. En enkel capo får du fra ca 100 kroner. Kabler Som nybegynner trenger du sannsynligvis bare en enkelt kabel, det er kabelen mellom gitaren din og en forsterker. Det eksisterer et hav av ulike kabeltyper med diverse påståtte fantastiske egenskaper. Som nybegynner er det viktigste at den er noenlunde solid og at den fungerer. En grei kabel koster fra ca 100 kroner. Det du er på utkikk etter omtales gjerne som en instrumentkabel og den er utstyrt med en mono jack plugg i hver ende. Kablene som medfølger de billigste gitarpakkene er rett og slett av elendig kvalitet og må gjerne byttes ut etter kort tid uansett. Reim Dette er noe man MÅ ha når alt kommer til alt. Selv om man for det meste sitter med gitaren som nybegynner vil en reim sikre gitaren og sørge for at du ikke bruker tid og energi på å holde fast i gitaren når du spiller. Har du en tung gitar vil en bred og polstret reim være løsningen, men hvis du vil ha noe billig og/eller ikke har så tung gitar er en nylon reim til 50 kroner helt ok. Stemmemaskin / Tuner En god Tuner er en nødvendighet for en gitarist med mindre man har absolutt gehør. Tunere finnes som “effektpedaler” som kan kobles mellom gitar og forsterker, eller som løse enheter som både kan brukes til elektrisk og akustisk gitar. Noen forsterkere har også en slags innebygget tuner. Hvis man ikke er helt sikker på hva man har bruk for er en liten “håndtype” fra f.eks Korg det greieste. Enkelte typer har også innebygget metronom. En grei tuner får du fra ca 200,- Effektpedaler (Effects pedals/Effect units/Stomp-boxes) Noe man absolutt ikke må ha som nybegynner, men som kan være kjekt etter en tid. Det eksisterer en uendelighet av modeller og produsenter, men de mest vanlige typene eller kategoriene er disse: -Vreng/Forvrengning (Distorion/Overdrive/Fuzz) -Klang/Ekko (Reverb/Delay) -Modulasjon/Tonehøyde (Flanger/Chorus/Phaser/Tremolo/Octaver) -Volum/Tonalitet (Volume/Equaliser/Wah-Wah) Effektpedaler er vanligvis gulvpedaler (du slår de av og på med foten) og kobles vanligvis mellom gitaren og forsterkeren (Kabelen som vanligvis går fra gitaren til forsterkeren kobles mellom gitar og pedalens inngang, derettet bruker man en ekstra kabel fra pedalens utgang til forsterkeren) Pedalene har vanligvis en eller flere knapper eller ratt som lar deg justere effekten i tillegg til fotbryteren. Effekt pedaler koster fra ca 250,- og opp til flere tusen kroner. De drives enten av et vanlig 9volt batteri eller en separat strømforsyning (som vanligvis ikke medfølger pedalen) Hvordan pedalene låter avhenger mye av hvordan du justerer de, hvilken gitar du bruker de sammen med og ikke minst hvilken forsterker du har. Billige transistor og modelerings forsterkere har en tendens til å ikke låte så bra med pedaler, (spesielt vreng pedaler) mens rørforsterkere stort sett alltid fungerer bra med de aller fleste pedaler. Her er noen videoklipp hvor ulike typer pedaler demonstreres: Hvis du skal kjøpe en pedal eller bare vil høre eksempler på ulike effekter kan du kikke på hjemmesidene til de ulike produsentene eller sjekke youtube for tester av ulike pedaler. Her er lenker til noen produsenter som har lydeksempler o.l. på sidene sine: Boss Digitech Behringer Sjekk også ut denne tråden på forumet som forklarer litt om ulike typer effekter : vwh’s lille effektguide

Funksjon En forsterker har i utgangspunktet bare en enkelt oppgave – å forsterke/omsette klimprelyden av en el-gitar til noe vi selv og omgivelsene kan høre. Gjerne vil vi ha muligheten til å lage ganske mye lyd også.. Hovedforskjellen på en akustisk gitar og en el-gitar er jo nettopp det at en el-gitar ikke låter av spesielt mye uten en forsterker. Det at vi forsterker opp lyden/signalet fra gitarens pickups (“mikrofoner”) gjennom en forsterker gjør også at vi kan forme eller “fargelegge” lyden slik vi vil. En forsterker består i all hovedsak av 3 deler/trinn : Forforsterker (Pre-amplifier) Dette er den første delen av forsterkeren hvor signalet forsterkes opp fra nesten ingenting til et vanlig linjesignal, altså omtrent som det signalet du får ut fra en bærbar mp3-spiller eller lignende. Det er også i denne delen av forsterkeren at vi kan forvrenge (vreng/distorsion) signalet slik at vi får en tøffere lyd enn det rene lydsignalet (reinlyd/clean) Hvis forsterkeren har innebygde effekter sitter også disse i forforsterkeren. Effektforsterker/Kraftforsterker/Utgangsforsterker/sluttrinn (Power amp) Denne delen av forsterkeren forsterker opp signalet ytterligere slik at vi kan drive høyttaleren i forsterkeren. Ulike forsterkere har ulik utgangseffekt (oppgis i watt) alt avhengig av bruksområde og pris. Utgangsforsterkeren har i prinsippet en konstant forsterkning, det er dermed slik at jo høyere forsterkning vi stiller i forforsterkeren (volum, gain) jo høyere blir signalet inn i utgangsforsterkeren og ut til høyttaleren. Høyttaler Høyttaleren(e) omsetter det elektriske signalet til akustisk lyd. En forsterker kan ha 1 eller flere høyttalere i ulike størrelser. Støørelsen oppgis i tommer (“) En tomme tilsvarer 2.54cm Begreper og forklaringer Effekt hva for no’ ? Utrykket effekt eller utgangseffekt blir brukt mye i gitarsammenheng, merk deg at “effekter” ikke har noe å gjøre med f.eks effektforsterker. Effekt er altså knyttet til Watt og forsterkning av lyd, mens “effekter” brukes om lydformende kretser som klang, ekko, wah-wah o.l. Altså som i effektpedaler Combo, Head, Cabinet En forsterker med integrert høyttaler kalles gjerne en “Combo”. Forsterkere hvor høyttaleren er adskilt i sitt eget kabinett kalles “Head” eller “Top”. Høyttalerkassen kalles gjerne bare kabinett (Cab, Cabinet) En forsterker bestående av et “Head” og en eller flere høyttaler kabinetter omtales gjerne som et “stack”. Effektsløyfe (effects loop, loop) Enkelte forsterkere har en såkalt effektsløyfe, dette betyr at forsterkeren er utstyrt med et sett innganger/utganger (send, return) som gjør det mulig å plassere effektpedaler mellom forforsterker og utgangsforsterker. Generelt sier man at såkalte tidsbaserte effekter som chorus, klang, ekko osv helst skal plasseres etter vreng og toneregulerende kretser for best resultat. Ved å plassere disse i effektsløyfen havner de altså etter forforsterkerens vrengkretser og tonekontroller. Pedal (Footswitch) Enkelte forsterkere er utstyrt med en tilkobling for en fotpedal som lar deg velge forforsterker kanal, slå av/på vrengkretsen eller effekter. Har forsterkeren en slik mulighet kan du stort sett kjøpe en hvilken som helst fotbryter da disse er omtrent universale. Se forsterkerens manual for å se hvor mange av/på brytere pedalen kan ha. Kanaler (Channels) Enkelte forsterkere har 2 eller flere kanaler man kan skifte mellom med en fotbryter eller med en knapp på forsterkeren. Disse kanalene innebærer at forsterkerens på en måte har flere forforsterkere, med sitt eget sett av justeringer. Dermed kan vi altså enkelt bytte mellom f.eks en ren og uforvrengt lyd med masse ekko til en høyere og sterkt forvrengt lyd uten noen klang helt uten å justere noe på forsterkeren. På modeleringsforsterkere kan innstillingene for hver kanal lagres som et program og aktiveres med hurtigknapper eller en fotpedal. Vanlige brytere og knapper på en forsterker Alle forsterkere har ulike knapper og vridere for å justere lyden på forsterkeren. Under finner du en illustrasjon som viser kontrollene på en ganske enkel forsterker med en kanal. Input Her plugger vi inn signalkabelen fra gitaren Gain Denne vrideren justerer forsterkerens vreng (distorsion) krets. Boost Denne knappen gir deg ytterligere vreng og kan også skrues av og på med en fotbryter. Volume Også kalt mastervolum, denne vrideren justerer forsterkerens volum Treble / Bass Justerer bass og diskant Tremolo Speed/ Tremolo Depth Disse vriderne justerer forsterkerens tremolo effekt. Tremolo effekten gir en pulserende lydeffekt som de fleste vil kjenne igjen spesielt fra eldre populærmusikk. Selv om noen også kaller gitarens vibrato arm for tremolo er dette egentlig helt feil. Feilen stammer fra den gang Leo Fender skulle navngi henholdsvis Tremolo effekten på forsterkere og vibrato armen på gitarene sine. Han byttet rett og slett om på begrepene ! Se her for ekesmpler og forklaring : Tremolo Reverb Denne vrideren justerer forsterkerens klang effekt. Power Av/på bryter Forsterkertyper Rørforsterkere (Tube amplifier) Her benyttes det gammeldagse radiorør til forterkerkoblingene i både forforsterker og utgangsforsterker delen. Rørforsterkere blir ofte regnet som varmere og mere avrundede i lyden sammenlignet med transistorforsterkere. Prisen pr watt er mye høyere enn for transistorforsterkere, men selv en liten rørforsterker er i stand til å spille ganske høyt da rørene har den egenskapen at forsterkeren låter godt (eller til og med best) når utgangsforsterker delen forvrenger litt. Man kan si at vi får utnyttet effekten bedre enn på transistorforsterkere som gjerne ikke låter særlig tiltalende når de presses til å avgi høy utgangs effekt. Rørforsterkere har som oftest ikke noen innebygde effekter bortsett fra en klangenhet, gjerne i form av en gammeldags fjærklang (Spring reverb) og/eller en tremolo effekt, imidlertid fungerer de gjerne veldig godt med effektpedaler foran i signalkjeden. Bakdelen med rørforsterkere er kanskje at de stort sett har en enkelt type lyd og altså ikke den lydvariasjonen man finner igjen i f.eks modeleringsforsterkere. Men enkelte modeller er utstyrt med flere kanaler som gir muligheter for større lydvariasjon. En annen ulempe er at de støyer mer, krever mer vedlikehold (rørene må skiftes med jevne mellomrom) og at de gjerne må spille ganske høyt for å få den “riktige” rørtonen. Med andre ord trenger det ikke å fungere så godt å kjøpe en svær rørforsterker for så å plassere den på soverommet eller stua. Man havner fort i den situasjonen at man aldri helt får forsterkeren til å yte sitt beste med mindre man tar i bruk hørselsvern og legger ut nabovarsel En enkel løsning er selvsagt å kjøpe en forsterker som er noe mindre og bedre egnet til hjemmebruk. Eksempler på rørforsterkere: Transistorforsterkere (Solidstate amplifier) Rene transistorforsterkere ligner veldig på rørforsterkere, men med de lang rimeligere transistorene i forsterkerkretsene blir de betydelig rimeligere å produsere. Mange låter godt, men de har kanskje en tendens til å låte litt sterilt og kaldt, spesielt med mye vreng. Enkelte typer har rør i forforsterker delen (hybrid) og en klang (reverb) eller tremolo effekt innebygget. Slike tidsbaserte effekter kan gjøre underverker for en ellers ikke så spennende transistorforsterker. I likhet med rørforsterkere har transistorforsterkere stort sett en enkelt type lyd som strekker seg fra helt clean til full vreng, men også disse forsterkerene kan fungere greit med mange typer effektpedaler som jo gir muligheter for store lydvariasjoner. En fordel er at de ofte er utstyrt med en linjeutgang for direkte opptak, tilkobling til sanganlegg eller hodetelefoner. Dessuten låter de gjerne også akseptabelt selv på lave volum, noe som er veldig praktisk på soverommet eller stua. Selv om Transistor forsterkere generelt har et litt dårlig rykte er det en hel del svært dyktige gitarister som aldri benytter noe annet. Dette gjelder kanskje spesielt en del jazz gitarister, men også folk som f.eks John Fogerty (Creedence Clearwater Revival) Eksempler på transistorforsterkere: Modeleringsforsterkere (Modelingamplifier, Digital amplifier) Dette er transistorforsterkere med en digital del som etteraper (simulerer/modelerer) ulike kjente forsterkere og effekter. Dette gir store lydvariasjoner og muligheter for å etterligne ulike artisters lyd uten å måtte investere i haugevis med dyre forsterkere og pedaler. Med andre ord ganske så perfekt for gitarister som vil ha et enkelt oppsett med store variasjonsmuligheter, samt for nybegynnere som kan gjøre seg kjent med ulike typer forsterkerlyd og effekter. De litt påkostede modeleringsforsterkerne har gjerne et rør som en del av forforsterkerkretsen (Hybrid) og en linjeutgang for direkte opptak, tilkobling til sanganlegg eller hodetelefoner. Disse beste typene har også gjerne en slags “powerbrake” funksjon som lar deg regulere utgangs effekten trinnløst, noe som sørger for at forsterkeren låter omtrent like godt på lave volum som på full spiker. Modelingforsterkere fungerer som oftest dårlig sammen med effektpedaler, selv om det finnes unntak, men dette spiller kanskje ikke så stor rolle for de fleste, da en slik forsterker jo har innebygde effekter og forsterker simuleringer. Eksempler på Modeleringsforsterkere: Forforsterkere/Effektbrett/Effektenheter Dette er jo egentlig ikke forsterkere, men brukes gjerne som en erstatning for en forsterker både ved øving, innspilling og live. I all hovedsak er disse enhetene mer eller mindre avanserte utgaver av forforsterker delen i en modeleringsforsterker, men altså uten utgangsforsterker og høyttaler. Enhetene kan brukes med headset eller kobles til en pc, stereoanlegg, aktive høyttalere, sanganlegg/PA eller foran en litt kjedelig gitarforsterker. Eksempler på Effektenheter:

ESP/LTD/Navigator/Edwards http://www.espguitars.com/ (USA) http://www.espguitars.co.jp/ (Japan) Esp er et Japansk firma som ble dannet i 1975. De startet først med å produsere kopi gitarer, reserve deler og såkalte custom gitarer, men introduserte snart egne serieproduserte modeller som i all hovesak var “moderniserte” versjoner av Fender og Gibson modeller. ESP etablerte seg også i USA på 80 tallet og ble en stor såkalt OEM aktør. De leverte og produserte deler og gitarer til produsenter som f.eks Kramer, DiMarzio og Schecter. Dessuten introduserte de ulike «artist signatur modeller» f.eks : Bruce Kulick, Ronnie Wood, George Lynch, Kirk Hammett osv. På 90 tallet, da Japansk gitarproduksjon ikke lenger var så konkurransedyktig i forhold til den amerikanske, grunnet høyere eksportkostnader og lønninger, introduserte ESP sin LTD serie med gitarer som ble produsert i lavkostland som Korea og Indonesia. Slik at de kunne tilby rimeligere gitarer enn de Japanske ESP gitarene. ESP produserer forøvrig stadig rene kopier av eldre Fender og Gibson modeller av meget god kvalitet under merkenavnet Edwards og Navigator. Disse gitarene er kun markedsført og solgt i det asiatiske markedet, men gitarene kan kjøpes fra japanske nettbutikker, e-bay osv. Spesielt eldre ESP modeller er ettertraktede på bruktmarkedet og ligger ganske høyt i pris. Klikk på bildene for mer informasjon Ibanez http://www.ibanez.com/ Ibanez er et merke som markedsføres av firmaet Hoshino Gakki. Produksjonen har foregått på ulike fabrikker rundt i verden og navnet Ibanez kommer opprinnelig fra tiden da Hoshino Gakki importerte Salvador Ibanez gitarer fra Spania allerede på tredve tallet. På 60 tallet startet de produksjon og markedsføring av en serie med elektrisk gitarer som i stor grad var basert på europeiske og litt obskure amerikanske modeller. På 70 tallet begynte de å kopiere spesielt Fender og Gibson modeller med stadig bedre kvalitet, ettersom kunnskapen og erfaringen hos arbeiderne på FujiGen Gakki fabrikken som ble brukt til produksjonen, ble bedre. På 80 tallet etter «lawsuit» æraen, introduserte de sine egne og unike modeller/serier som f.eks Iceman og Roadstar. På 80/90 tallet kom blant annet JEM/RG serien som var såkalte «superstrat» gitarer utstyrt med en egen versjon av Floyd Rose tremoloen, en tynnere hals med flatere gripebrett, vinklet hode og kraftige bånd. Disse gitarene var i stor grad et resultat av et samarbeide med Steve Vai. Men også andre Ibanez serier ble utviklet og andre kjente gitarister ble sterkt knyttet til Ibanez navnet. Joe Satriani fikk sin egen signatur modell basert på Radius serien og Frank Gambales gitar var basert på Saber serien. Ibanez drev også en custom shop i USA på 80/90 tallet som pleide kundeforholdet med artister, bygde enkelte gitarer fra grunnen av og monterte gitarer basert på Japanske deler Spesielt de eldre RG modellene (500 og 700 serien) har de siste årene blitt ganske ettertraktede på bruktmarkedet, men prisene er slett ikke så ille. Mange mener kvaliteten på disse gitarene kan måle seg med det beste og dyreste Ibanez produserer i dag. Ibanez er fortsatt en stor gitarprodusent med et imponerende modellprogram, men i dag produseres kun de aller dyreste modellene i Japan. Klikk på bildene for mer informasjon Tokai http://www.tokaijapan.com/ http://www.tokai-guitars.co.uk/ Tokai har produsert elektriske gitarer siden 1968 og er godt kjent for sine «lawsuit» kopi gitarer. De har også blant annet produsert Sigma gitarene for Martin og produserer i dag de Japanske Fender gitarene. Tokai lager fortsatt kvalitetsgitarer på sin egen fabrikk og har i de seneste årene igjen begynt å eksportere blant annet Les Paul inspirerte gitarer av meget god kvalitet med sin gamle modellbetegnelse – Love Rock. Kjente gitarister som har spilt på Tokai (nye og gamle) er Stevie Ray Vaughan, Brian May, Alexi Laiho, Billy Gibbons og Robert Fripp. Klikk på bildene for mer informasjon Fender Japan / Squier http://www.fenderjapan.co.jp/ Har produsert lisensiert Fender kopier siden begynnelsen av 80 tallet på ulike fabrikker. Gitarene ble først markedsført som Fender «Squier series» og var nøyaktig kopier av 1957 og 1962 Fender modellene, men etter kort tid ble det produsert og solgt en rekke ulike modeller med både Fender og Squier som merkenavn. På et tidspunkt ble de rimeligere Squier modellene for dyre å produsere i Japan og produksjonen ble flyttet til andre lavkostland. Fender Japan består den dag i dag og produserer fortsatt mest kopier av tidlige Fender modeller. Gitarene er først og fremst ment for det asiatiske markedet, med unntak av noen spesielle modeller som også markedsføres og selges i USA (f.eks Yngwie Malmsteen signatur stratocasteren) Enkelte eldre Squier modeller er svært ettertraktet på bruktmarkedet, men da omtrent alle modeller mangler modellbetegnelse, bør man ha en god oversikt over hva som er hva, hvis man skal unngå å kjøpe en middelmådig og kanskje utslitt gitar til en alt for høy pris. Fender modellene har jevnt over god kvalitet og kan også kjøpes nye fra enkelte europeiske og Japanske nettbutikker. Klikk på bildene for mer informasjon Amerikanske produsenter Omtrent alle av de nåværende amerikanske produsenten av el-gitarer startet med å produsere forbedrede, eller modifiserte utgaver av Fender og Gibson gitarer. Forskjellen på amerikansk og Japansk kopiproduksjon var gjerne at Amerikanerne også produserte eller solgte lisensierte reservedeler til Fender og Gibson gitarer og dermed unngikk de største problemene med de «to store». Mange av folkene bak de ulike merkene startet som Fender eller Gibson ansatte og/eller jobbet for hverandre, før de startet eget firma. På 70/80 tallet ble det populært å bygge kundespesifiserte (Custom Shop) eller modifisere Fender gitarer, og dette har dannet grunnlaget for mange av de produsentene som eksisterer i dag. Se f.eks på Schecter og hvor mange produsenter dette i utgangspunktet lille firmaet til slutt skapte. Charvel http://www.charvel.com/ http://www.wayneguitars.com/ Wayne Charvel startet Charvel guitars som et relativt lite gitarverksted som i all hovedsak produserte modifiserte og kundespesifiserte stratocaster modeller til en ny generasjon amerikanske gitarister. Gitarene var spesielle fordi kroppene ofte var customlakkert, ikke hadde plekterbrett og ofte var utstyrt med en enkelt humbucker. Charvel/Jackson var også noen av de første såkalte «superstrat» gitarene som hadde en hals med varierende radius på gripebrettet (compund radius) Wayne Charvel solgte firmaet til partneren Grover Jackson i 1978 og senere startet Jackson også opp produksjon av gitarer under eget navn – Jackson. Charvel har blitt produsert både i USA og Japan og er mest kjent for sin San Dimas modell (USA) og Modell 4 og 6 som ble produsert i Japan. Kjente gitarister som spilte på Charvel er Eddie Van Halen, Richie Sambora, Jake E. Lee, Eddie Ojeda og George Lynch. Charvel eies i dag av Fender og en ny «retro» linje med amerikansk produserte gitarer ble introdusert i 2007. Wayne Charvel har i ettertid blant annet designet en modell for Gibson og driver i dag en custom shop med egen produksjon av gitarer under merkenavnet «Wayne Guitars». Klikk på bildene for mer informasjon Jackson http://www.jacksonguitars.com/ Grover Jackson drev Charvel etter at Wayne Charvel trakk seg ut av firmaet i 1978. I 1980 skulle firmaet lage en Randy Rhoads signatur modell basert på Rhoads eget design, men Jackson mente gitaren var såpass spesiell, at den muligens ikke ville selge noe særlig og satte derfor sitt eget navn på gitaren. Dermed var Jackson navnet født. Jackson designet og produserte en mengde ulike modeller utover 80 tallet og gitarene ble veldig populære blant heavy gitaristene. Gitarene bygger i stor grad på Charvel gitarene, men etter at Floyd Rose tremolo systemet kom på markedet har også dette blitt en essensiell del av mange Jackson gitarer. Jackson gitarene har den Gibson inspirerte hodeformen som først ble brukt på Randy Rhoads modellen. Etter hvert ble de fleste Jackson gitarene produsert i Japan og de rimeligste gitarene i blant annet India. Jackson eies nå av Fender som har startet ny produksjon av amerikanske Jackson gitarer på Fenders egne fabrikker. Klikk på bildene for mer informasjon Kramer http://www.kramerguitars.com/ Kramer begynte midt på 70 tallet å produsere moderne og ganske spesielle gitarer, blant annet med aluminiums halser. Men det virkelige gjennomslaget som gitarprodusent kom i 80 årene med heavy bølgen. En stor del av Kramers suksess skyldes avtaler med konstruktørene av de første låsende tremolo systemene. Først Rockinger systemet som ble brukt av blant annet Eddie Van Halen, og siden Floyd Rose systemet som Kramer var enerådende på i sin originale form. Kramer Gitarene var av «superstrat» typen og merkelig nok endret de hodeform gjentatte ganger. Mest kjent er de for «Banan» formen. Som innovatører innenfor moderne gitarkonstruksjon på 70 tallet, så de fort mulighetene som lå hos produsenter som ESP og Gotoh i Japan. De brukte derfor disse som leverandør/produsent av både halser, kropper og mekanikk. Merkelig nok var det også nettopp outsourcing av produksjon til blant annet Korea, og nye billigere leverandører som ga Kramer de største økonomiske problemene med årene, grunnet kvalitets og leveringsproblemer. I 1990 gikk Kramer konkurs og Gibson eier i dag rettighetene til navnet og modellene. Gibson har solgt både amerikanske og asia produserte «re-issue» modeller siden 90 tallet. Gode Kramer modeller som Baretta og Pacer fra den gyldne æraen ble veldig populære på bruktmarkedet for noen år siden og går i dag for meget gode priser på f.eks E-bay. Klikk på bildene for mer informasjon Dean http://www.deanguitars.com/ Dean guitars grunnlegger Dean Zelinsky begynte å produsere radikale heavy gitarer allerede midt på 70 tallet. Gitarene var sterkt inspirert av spesielt Gibsons V og Explorer modeller, men Deans modeller var enda mer radikale i sin fremtoning. Flere «tagger» og et V formet hode var detaljer mange heavy gitarister elsket, dessuten var gitarene godt bygget og av god kvalitet. Dean gitarene solgte ikke så godt på 90 tallet grunnet «Grunge» bølgen, men er i dag igjen en stor produsent av gitarer med et stort modell program og mange kjente utøvere på «skrytelista». Som omtrent alle andre amerikanske produsenter, har de satt bort produksjonen av de rimelige modellene til lavkostland. Klikk på bildene for mer informasjon Hamer http://www.hamerguitars.com/ Etablert av Jol Dantzig og Paul Hamer i 1973. Hamer var kanskje verdens første «Boutiqe» merke myntet på profesjonelle musikere. Hamer produserte et lite antall kvalitetsgitarer basert på et par basismodeller i mange år, men med årene vokste produksjonen og modellprogrammet. Paul Hamer trakk seg ut av driften på slutten av 80 tallet, og på 90 tallet sluttet også Dantzig, da det ble produsert stadig billigere og dårligere gitarer under Hamer navnet, også i lavkostland. Hamer mistet hele «Boutique» markedet til produsenter som f.eks PRS på bare noen få år, og i 1997 ble firmaet fullstendig omstrukturert og flyttet. De startet på nytt med Dantzig tilbake som teknisk ansvarlig og de ti beste instrumentmakerne fra tidligere år. I dag produserer de igjen eksklusive og gode instrumenter i den høye enden av prisskalaen, samtidig som de har en billigere modellserie som produseres i lavkostland. Klikk på bildene for mer informasjon Schecter http://www.schecterguitars.com/ Schecter ble dannet som gitarverksted og deleleverandør i 1976. I mange år fungerte de som deleprodusent og leverandør til ulike custom byggere, samt til produsenter som Fender og Gibson. Men i 1979 begynte de selv å produsere custom gitarer av Fender typer som ble solgt gjennom et lite utvalg av butikker. Schecter gitarene ble populære blant mange artister grunnet skyhøy kvalitet, og det ble bygget meget gode gitarer av Schecter deler hos ulike småprodusenter. I 1983 ble selskapet oppkjøpt av nye eiere og startet serieproduksjon av gitarer i langt større skala, og i stor grad basert på deler fra ESP. Men allerede i 1987, i forbindelse med et nytt eierskifte, gikk de igjen tilbake til sitt gamle konsept med å lage færre, dyrere og bedre instrumenter. I 1997 begynte produksjonen av en rimeligere standard serie med gitarer som ikke var basert på Fender design. Gitarene ble produsert i Korea (Samick) og justert i USA. Med årene har Schecter begynt å produsere en rekke gitarer etter eget design, både i utlandet og i sin egen custom shop i USA. Mange kjent artister spiller på nye og eldre Schecter modeller. Mest, men samtidg minst kjent er Mark Knopfler, da flere av Mark Knopflers «Fendere» egentlig er Schecter gitarer fra Custom Shop tiden. Klikk på bildene for mer informasjon Tom Anderson http://www.andersonguitars.com/ Tom Anderson hjalp Dave Schecter med å starte Schecter Guitars. Etter at Schecter ble solgt i 1983 startet Anderson opp et nytt firma for å produsere gitarhalser, kropper og pickups til ulike custom byggere og produsenter. Ironisk nok ble den første og største kunden de nye eierne av Schecter som hadde problemer med den japanske pickupleverandøren sin. I 1990 Startet Anderson produksjon av egne gitarer basert på klassiske Fender modeller. Anderson gitarene er kjent for sin høye kvalitet og brukes av mange dyktige gitarister, f.eks vår egen Lars Håvard Haugen (Hellbillies) Klikk på bildene for mer informasjon Suhr-Pensa og Suhr guitars http://www.suhrguitars.com http://www.pensaguitars.com http://www.rudysmusic.com John Suhr jobbet tidlig på åtti tallet som gitarreparatør hos Rudy’s Music Shop i New York. Butikken var eid av Rudy Pensa, og solgte blant annet Schecter custom shop gitarer. Suhr monterte og klargjorde Schecter gitarer samt bygde egne modeller basert på Schecter deler. På et tidspunkt besluttet Pensa og Suhr å bygge sine egne gitarer under eget navn, og benyttet blant annet Tom Anderson (Tom Anderson/ Schecter) og Warmoth som deleleverandører. Den mest kjente custom gitaren som ble laget under Suhr-Pensa navnet, er en av Mark Knopflers gitarer som de fleste nok har sett. Kroppen og halsen ble laget av Anderson, Kroppens topp og finnish ble utformet av Suhr. Pensa-Suhr gitarene ble custom laget for mange kjente artister som Eric Clapton, Peter Frampton, Lou Reed, Steve Stevens, og Little Steven. Senere sluttet Suhr hos Rudy’s for å utvikle forsterkere. Rudy Pensa fortsatte produksjonen av gitarer og Rudy’s Music eksisterer fortsatt. I 1995 takket John Suhr ja til et jobbtilbud som «Senior master builder» på Fenders Custom Shop avdeling, men allerede i 1997 Startet Suhr sitt eget firma «Suhr guitars» for å bygge gitarer fra grunnen av. Det hører med til historien at flere av Fenders custom shop ansatte fulgte med på lasset. Suhr leverer i dag både custom gitarer på bestilling og en standard serie som er noe hyggeligere priset. Gitarene får mildt sagt god omtale og brukes av mange gode gitarister. Klikk på bildene for mer informasjon Valley Arts Guitars http://www.gibson.com/en-us/Divisions/ValleyArts/ Valley Arts ble dannet som et gitarverksted og butikk av Mike McGuire og Al Carness på midten av 70 tallet. I Likhet med Rudy’s Music Shop, solgte de Schecter custom shop gitarer og bygde/modifiserte gitarer for folk som Steve Lukather, Lee Ritenour og Larry Carlton. Gitarene var som Suhr/Pensa gitarene stort sett av Fender typer og delene kom i stor grad fra Schecter/Tom Anderson. I 1992 solgte de halvparten av firmaet til den Koreanske gitarfabrikken Samick, men dette ble ikke et vellykket samarbeide. Senere kjøpte Gibson opp firmaet og Valley Arts drives i dag som en sidegren av Gibsons custom shop, men også som en butikk og verksted som i utgangspunktet. Klikk på bildene for mer informasjon Grosh guitars http://www.groshguitars.com I 1985 ansatte Valley Arts Guitars en kar ved navn Don Grosh som verkstedleder for 35 ansatte. Grosh jobbet i Walley arts til Samick oppkjøpet, og startet deretter opp for seg selv i en stor garasje tilknyttet foreldrenes hus i 1993. I dag er Grosh Guitars en ganske kjent produsent med mange spennende modeller, som får god omtale. Klikk på bildene for mer informasjon Music Man http://www.music-man.com Leo Fender solgte seg ut av Fender i 1965 og startet Music Man sammen med to tidligere Fender ansatte i 1971. Musicman produserte forsterkere, gitarer og bassgitarer konstruert av Leo Fender i sammarbeide med Tom Walker (forsterkere), Forrest White (gitarer) og Sterling Ball (Bassgitarer). Gitarmodellene (Stingray) var moderne og innovative konstruksjoner med blant annet aktiv elektronikk og forbedret mekanikk i forhold til Leo Fenders tidligere konstruksjoner. Forsterkerne og bassgitarene solgte brukbart, men de nye gitarene ble aldri særlig populære. Leo Fender drev også et konsulentselskap i samme periode (CLF – Clarence Leo Fender) som i realiteten produserte instrumentene for Music Man. Men produksjonen var problematisk og Music Man returnerte mange instrumenter for omlakkering o.l. dette skapte friksjon mellom Leo Fender og Music Man. Leo Fenders konsulentselskap CLF begynte også å produsere gitarer under merkenavnet G&L som et eget merkenavn. G&L var et resultat av Leo Fenders sammarbeide med George Fullerton (Fender – Medkonstruktør av f.eks Stratocaster modellen) derav navnet – G&L. På slutten av 70 tallet sluttet CLF helt å produsere instrumenter og deler for Music Man. Music Man satte bort produksjonen av instrumenter til ulike produsenter i en overgangsperiode, blant annet Grover Jackson (Jackson/Charvel) men slutten av 70 tallet og 80 tallet var en tung tid for de fleste amerikanske gitar produsentene (Fender ble oppkjøpt av CBS, Gibson av Norlin osv) og Music Man ville i praksis gått konkurs på midten av 80 tallet hvis ikke Ernie Ball hadde kjøpt opp restene. Ernie Ball fortsatte å produsere Music Man instrumentene i sine produksjonslokaler fra Earthwood tiden. Earthwood var en gitarprodusent og firmaet ble startet av Ball og George Fullerton i 1972, men som aldri hadde noen særlig suksess. Fra midten av 80 tallet lanserte Music Man en rekke signatur modeller for kjente artister (Steve Morse, Eddie Van Halen, Albert Lee, Stev Lukather, John Petrucci osv) og nye standard modeller som ble designet i sammarbeide med design teamet til bilprodusenten BMW. Selv om nye modeller ble lansert og utviklet kan man alikevel tydelig se at Leo Fenders originale design idéer fortsatt lever i beste velgående i de nyere Music Man instrumentene. Et kjennetegn er at mange modeller har 4 stemmeskruer på venstre side av hodet og to på høyre. MusicMan hadde også inntil 2009 en serie med rimelige, men gode gitarer solgt under navnet merkenavnet OLP. Gitarene ble produsert i Kina. Klikk på bildene for mer informasjon G&L http://www.glguitars.com/ G&L ble startet av George Fullerton og Leo Fender etter stadige problemer i sammarbeidet med Music Man og ønsket om å utvikle nye gitarmodeller. Gitarene som ble produsert under G&L navnet er i større grad basert på Fender modellene enn Music Man gitarene, men har en rekke innovative løsninger som viser at Leo Fender, nok er den gitarkonstruktøren som har gjort det absolutt største uviklingsarbeide gjennom alle tider. G&L produserer fortsatt de klassiske modellene og er fortsatt en meget anerkjent produsent. Noen av de rimelige modellene (Tribute) har også blitt produsert i Japan og ulike lavkostland gjennom årene (Cort – Korea/Indonesia) Klikk på bildene for mer informasjon Heritage Guitars http://www.heritageguitar.com/ Heritage Guitars ble startet i 1985 av tidligere Gibson ansatte som ville drive gitarproduksjonen videre i Michigan etter at Gibson flyttet all produksjon derfra til Nashville. Heritage lager fullstendig håndlagde gitarer basert på Gibsons klassiske modeller. De er kjent for en uovertruffen kvalitet og har i den seneste tiden også begynt å bruke en såkalt «Plek» maskin til bearbeiding av bånd og oversadel på alle gitarene de produserer. Klikk på bildene for mer informasjon PRS http://www.prsguitars.com/ Paul Reed Smith er en musiker og gitarbygger som startet sitt eget firma i 1985. PRS er kjent for å lage eksklusive gitarer som i mange tilfeller kanskje kan sies å være en krysning mellom Gibson og Fender gitarer. Flere av modellene ble konstruert i samarbeide med Ted McCarty, tidligere Gibson sjef og mannen bak Explorer, V og ES335 modellene. PRS Gitarene er utstyrt med egenkonstruert mekanikk og elektronikk, og i så måte er PRS ganske innovative i forhold til mange andre produsenter som gjerne tyr til standard komponenter for Fender og Gibson gitarer. PRS har en rekke signatur modeller og kjente gitarister på kundelisten – Carlos Santana, Paul Allender, Alex Lifeson, Al Di Meola, Dave Navarro, Brad Delson og Mark Tremonti for å nevne noen. PRS har også en SE (student) serie med rimeligere gitarer produsert i Korea. Parker http://www.parkerguitars.com/ Parker er kanskje sammen med Steinberger en av de virkelig få innovative gitarprodusenter fra moderne tid. Parker startet produksjonen av sine uvanlige Fly modeller på begynnelsen av 90 tallet. Det som gjør gitarene spesielle er at de opplagt er designet fra grunnen av, uten å legge noe særlig vekt på hvordan gitarer har blitt designet de siste 60 årene. Gitarene har en ukonvensjonell utforming som er svært ergonomisk, det er utstrakt bruk av aluminium, kompositt materialer og egenkonstruert mekanikk. Dessuten er gitarene utstyrt med et piezo pickup system i tillegg til konvensjonelle magnetiske pickups, og lyden fra begge systemene kan kombineres. Gitarene er fortsatt i produksjon/utvikling og prisen på de rimeligste modellene er slett ikke så ille, selv om de mer påkostede utgavene selvsagt koster noen kroner. Steinbergerhttp://www.steinberger.com/ Mest kjent for sin L serie med gitarer som var laget i en kompositt av grafitt og karbonfiber. Gitarene er helt uten hode og har stemmeskruer av «mikrometer typen» på en spesial designet bro eller endestykke. Gitarene låter litt spesielt og mange mener at mangelen på farging eller egenklang gjør gitarene for kjedelige rent lydmessig. men brukerne var faktisk ganske mange og entusiastiske på det glade 80 tallet. Gitarene produseres fortsatt og ulike modeller er i salg.

Typiske særtrekk og forskjeller mellom Fender og Gibson gitarer Fendergitarer: – Gitarene er ideelle for samlebånds produksjon, og krever lite manuell bearbeidelse – Halsen er skrudd fast til kroppen med skruer og en metallplate som støtte på baksiden av halslommen. (Bolt-on) – Hodet på halsen er ikke vinklet bakover. Man bruker derfor et strengetre for å endre vinkelen mellom oversadel og stemmeskrue på de lyseste strengene – Vanligvis sitter alle stemmeskruene på samme side av hodet. – Gitaren har et stort plekterbrett, eller en monteringsplate i metall der pickups og annen elektronikk er montert. – Det er ofte to eller tre singelcoil pickups på gitaren, men det er ikke uvanlig å erstatte en eller flere med en humbucker. – 25,5 tommers mensur/strengelengde (avstanden fra bro til oversadel) – Gitarene er bygd i billig og lett tilgjengelige treverk som lønn, ask og or. - Kroppene er relativt tynne og helt flate – Standard heldekkende bil lakk på alle modeller bortsett fra «sunburst» utgavene. Halsen er lakkert med klar lakk. Gibsongitarer: – Produksjonen av gitarene krever en del manuelt arbeide, selv om mye blir gjort maskinelt. – Halsen er limt fast til gitarkroppen. (set-neck) – Hodet på halsen er vinklet bakover, og halsen er vinklet noe i forhold til kroppen. – Vanligvis sitter det tre stemmeskruer på hver side av hodet – Pickups og elektronikk er ofte montert fra baksiden av gitaren, og ikke på et plekterbrett eller monteringsplate. – Som regel har gitaren humbucker- pickups, Men en singlecoil type (P90) ble brukt de første årene, før humbucker pickupen ble oppfunnet. - 24,75 tommers mensur/strengelengde (avstanden fra bro til oversadel) – “Eksotisk” treverk slik som ulike Mahogny typer er brukt både i hals og kropp. (Figurert lønn er ofte limt på kroppens overflate når delvis gjennomsiktige lakktyper brukes) - Ganske tykke kropper, og gjerne med kantlister på både kropp og hals. Gjerne overflatekrumning på kroppens overflate. - Forseggjort lakk, oftest med delvis gjennomsiktig finish over treverk med pent mønster. Også halsen er lakkert i samme fargetone som kroppens bakside. De originale amerikanske klassikerne Fender og Gibsons original modeller fra 50/60 tallet dannet grunnlaget for mye av det som har blitt produsert siden og vi skal derfor ta en rask kikk på de ulike modellene. Gibson og Fender er produsenter med så lange historier, og så enorme modellprogram at vi dessverre ikke har noen mulighet til å gi et fullstendig bilde av disse pionerene innenfor gitarproduksjon. Men det finnes en mengde informasjon både i bokform, og på Internett for de som er interessert i emnet. Les for eksempel Arne Kristoffer Hasts glimrende artikkel serie om Gibson Les Paul modellens historie her på gitarnorge. Fender Esquire/Broadcaster/Telecaster Fenders første el-gitar. Ble introdusert som Esquire i 1950 og har blitt produsert uavbrutt siden. Det er en enkel og funksjonell gitar med fast bro og en eller to singelcoil pickups av ulik størrelse og form. Ofte forbundet med Country, men dette er en meget god allrounder som kan brukes til alt fra Metall til Jazz. Den har en ganske karakteristisk lyd som ofte beskives som «twangy». Gitaren har kanskje litt lite justeringsmuligheter med standard pickupene, men det eksisterer modeller med alternativ pickup konfigurasjon også. Som alltid med Fender – gitaren er nesten umulig å ødelegge, og enkel å reparere. Fender produserer i dag en mengde ulike Telecaster modeller. Alt fra kostbare Custom Shop modeller, til de rimeligste modellene som selges under Squier navnet og produseres i lavkostland. Fender Stratocaster Fenders andre el-gitarmodell. Introdusert i 1954 og er kanskje verdens mest solgte, brukte og ikke minst kopierte gitar. Modellen har hatt ulike forbedringer og forandringer gjennom årene, men grunnkonstruksjonen er den samme. Forandringene på Stratocasteren i forhold til Telecasteren var relativt store : Flere og litt annerledes pickups, som ga en annen lyd og litt større lydvariasjon. En mer ergonomisk kropp (faktisk den dag i dag et spektakulært eksempel på god design) og et tremolosystem i stedet for en fast bro, som ga muligheten til å justere tonehøyden på strengen mens man spilte. Lyden beskrives ofte som «quacky» (spesielt med pickupvelgeren i posisjon 2 og 4) eller «bell like». Gitaren kan brukes til alt mellom himmel og jord, og som Fendere generelt er den meget solid, og enkel å reparere. Det eksisterer en mengde ulike utgaver av stratocasteren med blant annet ulike pickups og tremolo systemer. Den første utgaven av gitaren hadde en pickup velger med 3 valg for å velge 1 av tre pickuper, men etter at gitarister fant ut at de kunne lirke bryteren til å stå mellom to posisjoner og dermed velge to pickups samtidig ble det utviklet en bryter med 5 posisjoner og dermed mulighet til å velge kombinasjoner av de ulike pickupene. Fender produserer i dag en mengde ulike Stratocaster modeller. Alt fra kostbare Custom Shop modeller, til de rimeligste modellene som selges under Squier navnet og produseres i lavkostland. Gibson Les Paul Gibson første el-gitarmodell med massiv kropp, introdusert i 1952. Oppkalt etter musikeren Les Paul som i større eller mindre grad var med på å utvikle gitaren. Selv om gitaren har vært en bestselger de siste 40 årene var produksjonen relativt lav de første årene og Gibson sluttet å produsere denne modellen helt mellom 1961 og 1968 da de introduserte den moderniserte etterkommeren SG. Noe som ser ut til å være typisk for omtrent alle Gibson modeller, er at de oppnår en massiv popularitet flere år etter at produksjonen legges ned grunnet sviktende salg. Så også med Les Paul som ble veldig populær blant en ny generasjon musikere på slutten av 60 tallet, hvorpå produksjonen startet opp igjen. Siden har gitaren vært Gibsons absolutt bestselgende modell, og er stadig i produksjon. Les Paul modellen er en meget forseggjort og massiv gitar med en kroppsfasong hentet fra akustiske gitarer. Gitaren har fastlimt hals, og selve konstruksjonen er mer avansert enn Fender gitarene, men dermed også dyrere å produsere/kopiere. Mange vil nok oppleve en Les Paul som litt tung og klumpete, men dette er smak og behag. Lyden er ganske karakteristisk, og omtales gjerne som varm og “tett” eller tung. Gitaren er kanskje ikke like universal som en Fender, da klangen er noe mørkere, og dermed ikke “skjærer” like godt gjennom resten av musikken på en innspilling, men lyden er elsket av maange. Egner seg like godt til Metal som til Jazz. Les Paul modellen er en solid gitar, men mange har opplevd et delvis eller fullstendig halsbrudd i forbindelse med at gitaren har veltet eller løsnet fra reimen mens man spiller. Svakheten skyldes halsens konstruksjon fra området mellom overgang hode/hals og selve hodet. Eldre Les Paul gitarer på bruktmarkedet har overraskende ofte hatt et slikt halsbrudd, men det lar seg reparere av en god gitar-reparatør for en relativt rimelig penge. Les Paul modellen var også basis for de rimeligere Junior og Special modellene. Gibson produserer i dag en mengde ulike Les Paul modeller. Alt fra kostbare Custom Shop modeller, til de rimeligste modellene som selges under Epiphone navnet og produseres i lavkostland. Gibson SG Introdusert som en erstatning for Les Paul modellen i 1961. Faktisk hadde SG modellen Les Paul betegnelsen på hodet de første årene, men i 1963 ble navnet bare SG (solid guitar) De første utgavene hadde et tremolosystem, men etter hvert ble gitaren mest solgt med samme type fast bro som Les Paul modellene. Sg modellen er en litt modernisert utgave av Les Paul med omtrent de samme egenskapene, men med en enklere, lettere og mer ergonomisk kropp, samt bedre tilgang til de øverste båndene. Lyden minner mye om Les Paul, men med en litt lysere klang og litt mer “bite”. Enkelte SG modeller har et noe svakt halsfeste og som med Les Paul modellen er Sg modellen mer utsatt for halsbrudd og relaterte skader ved uforsiktig bruk, sammenlignet med gitarer med påskrudd hals. Også SG modellen har blitt produsert i både en Junior og Special utgave. Gibson produserer i dag en mengde ulike SG modeller. Alt fra kostbare Custom Shop modeller, til de rimeligste modellene som selges under Epiphone navnet og produseres i lavkostland. Gibson V Heavy æraens kanskje viktigste symbol ble faktisk introdusert allerede i 1958 som en moderne og futuristisk modellserie sammen med Gibson Explorer. Salget var mildt sagt elendig og produksjonen ble lagt ned allerede i 1959. Bortsett fra enkelte bluesmusikere som la sin elsk på modellen, hevdes det at de fleste gitarene fra original produksjonen havnet som butikkskilt og utstillingsvarer grunnet sin radikale og pilaktige form. I Midten av 60 årene ble gitaren tatt i bruk av blant annet Jimmy Hendrix og andre musikere som ønsket seg en spesiell gitar med en annerledes lyd og produksjonen av en noe oppdatert V modell startet igjen i 1967. Bortsett fra sin radikale form er gitaren ganske like andre Gibson modeller rent konstruksjonsmessig. Modellen fikk egentlig sitt store gjennombrudd på 70/80 tallet med heavy musikkens inntog, men på dette tidspunktet hadde også kopi produsentene begynt å lage gode og ikke minst rimelige gitarer, og dermed gikk Gibson glipp av den helt store salgsbølgen. Gibson produserer i dag flere ulike V modeller. Både under gibson og Epiphone navnet. Gibson Explorer/Futura Som V modellen ble denne gitaren introdusert i 1958 som en moderne og futuristisk gitarmodell. Salget var nesten forsvinnende lite og produksjonen ble lagt ned allerede året etter. I 1967 ble produksjonen gjenopptatt, da andre gitarprodusenter begynte å produsere lignende modeller som solgte relativt godt. Som med V modellen ble gitaren populær blant heavyrockerne på 70/80 tallet og kopiprodusentene tjente gode penger på explorer inspirerte modeller. Bortsett fra sin radikale form er gitaren ganske like andre Gibson modeller rent konstruksjonsmessig, med unntak av hodet som har alle stemmeskruene på linje i stedet for 3 på hver side. Den første typen som ble produsert hadde imidlertid et V formet hode med 3 stemmeskruer på hver side, slik vi i dag kjenner fra f.eks Dean gitarene. Gibson produserer i dag flere ulike Explorer modeller. Både under gibson og Epiphone navnet. Gitar produsenter fra kopi æraen til nåtid Her følger en oversikt over noen utvalgte gitarprodusenter, og litt informasjon om deres historie og modeller. Enkelte er nevnt, kanskje mest for å vise sammenhengen mellom produsentene og hvor liten industriens utspring egentlig er, selv med tanke på alle merker og modeller som har eksistert gjennom tidene. Europeiske produsenter Det er få store europeiske produsenter, og enda færre som har oppnådd noen nevneverdig status hva angår gitarer, men det er eksisterer noen produsenter de fleste kjenner til. Vox http://www.voxamps.com/ Vox produserte ulike gitarmodeller basert på Fender gitarer i England, før Fender var tilgjengelig i Europa. Senere introduserte de nye modeller som var mer unike konstruksjoner, de mest kjente er kanskje Mark III og VI, den såkalte «teardrop» modellen (grunnet sin dråpeformede kropp) Vox har produsert mange ulike modeller med både 6, 9 og 12 strenger, både i England, Italia (EKO) Japan (Matsumoku/Aria) og Korea. Klikk på bildene for mer informasjon

Gitarens oppbygging Det de fleste førstegangskjøpere bekymrer seg mest over når de skal kjøpe en gitar er hvilken farge og form den har. Det de burde bekymre seg over, er i hvilken grad gitaren fungerer slik en gitar bør gjøre. Rimelige gitarer er rimelige fordi de er laget av billige materialer, og fordi det ikke er lagt ned spesielt mange arbeidstimer i å få gitaren til å fungere godt før den leveres fra fabrikken. En gitar er i utgangspunktet en relativt enkel konstruksjon, og utviklingen har vært liten de siste 40-50 årene. Men det kreves en god porsjon håndarbeide og fagkunnskap for å fremstille et godt instrument og slikt koster penger, selv om produksjonen foregår i lavkostland. Her er en illustrasjon som viser gitarens oppbygging og navnet på de ulike delene : Stemmeskruer (Tuning pegs) Stemmeskruene lar deg justere/stemme strengene på gitaren, og er selvsagt en viktig del av gitaren. Kvaliteten på selv de rimeligste stemmeskruer i dag er relativt god. Det påstås ofte at gitarer i 1000-5000 kroners klassen har for dårlige stemmeskruer, men dette er som oftest ikke tilfellet. Problemer med en gitar som ikke holder stemmingen skyldes veldig ofte en dårlig tremolo, en hals som endrer spenn ved temperaturskifte, en dårlig tilpasset oversadel (nut) eller at strengene blir hengende igjen i strengetre. Strengetre (String retainer) Dette finner vi stort sett bare på gitarer av Fender type. Strengetreets oppgave er å holde de lyseste strengene i en lavere vinkel, slik at man unngår at strengene hopper ut av sporene på oversadelen samt at man unngår synging/skurr i de lyseste strengene. Dessverre har strengetre en tendens til å «knipe» om strengene og dermed forårsake at gitaren blir ustemt ved bruk av tremolo eller ved strengebending. De kan skiftes til bedre typer, eller elimineres helt ved å skifte til stemmeskruer med en gradvis høydeforskjell. (Staggered poles) Oversadel (Nut) Oversadelen kan være laget av ben, metall og ulike plastmaterialer. På rimelige gitarer er materialet ofte en seig plast og den nødvendige fin-tilpasning som kreves når man monterer og justerer oversadelen mangler. Sporene strengene hviler i er ofte ikke dype nok, brede nok, eller er ikke filt i riktig vinkel. Dermed kan det oppstå en rekke problemer. Typisk er det at gitaren ikke holder stemmingen, låter surt og blir ubehagelig og vanskelig å spille på. (Det blir vanskeligere å trykke ned strengene mot båndene) En gitar-reparatør kan justere eller skifte oversadelen, prisen for en justering er lav, men skal den skiftes tar de fleste fra ca 500 kroner. Bånd (Frets) En av gitarens viktigste komponenter. Når du trykker strengene ned mot et bånd, endres strengens vibrerende lengde og dermed tonen. Båndene er laget av metall, og finnes i mange ulike varianter (høyde/bredde/form). På en kostbar gitar er båndene slipt og tilpasset, slik at de har nøyaktig lik høyde oppover halsen, en perfekt avrundet ende og spisset på toppen av hvert bånd. På billige gitarer er de omtrent ikke bearbeidet, og det varierer derfor veldig fra gitar til gitar (også samme modell fra samme produsent) hvor god gitaren er å spille på, og hvor rent den låter oppover halsen. Ujevne bånd kan gi en rekke problemer men strengeklirr (ofte beskrevet som buzz) er det vanligste problemet. Akkordene låter dermed ikke rent, og også enkelttoner på solospill blir skurrete og utydelige. En gitar med ujevne bånd oppleves ofte som veldig tungspilt, da man bruker mye energi på å plassere fingrene best mulig samt å presse strengen hardt ned mot båndene. En gitar-reparatør kan slipe båndene, men regn med å betale fra 1000-2000 kroner. Pickup (“mikrofon”) Gitarens pickuper sørger for at strengenes vibrasjon omsettes til elektriske signaler og dermed noe vi kan forsterke opp i en forsterker. Ordet mikrofon er egentlig ikke en riktig betegnelse, men brukes av mange da vi ikke har noe godt norsk ord for pickup. Det finnes en uendelighet av ulike pickupmodeller, og det er en av de mest populære tingene å skifte på en gitar, da de i stor grad påvirker hvordan gitaren låter. Billige gitarer har nesten uten unntak ganske dårlige pickups. Noen ganger får man dessverre bare det man betaler for Pickuper låter ulikt avhengig av hvor de er plassert langs strengene. Lydforskjellen mellom pickupen nærmest broen og den nærmest halsen er med andre ord ofte ganske stor. Erstatningspickuper koster fra 200 til mange tusen kroner, og kan skiftes av en gitar-reparatør, eller av alle som kan bruke en loddebolt og har litt teknisk innsikt. Det er to hovedtyper pickups : -Singelcoil Originalt mest brukt på Fender gitarer. Lyden oppfattes ofte som lysere og renere enn humbucker pickups. Hvis man kombinerer flere singelcoil pickups (slik man kan gjøre på en Stratocaster eller Telecaster med pickupvelgeren) låter de mer som en Humbucker, men med en mer klangfull tone. Singelcoil pickups er dessverre ganske følsomme for støy fra elektriske apparater i omgivelsene. (Tv, pc, lysrør osv) -Humbucker Originalt mest brukt på Gibsongitarer. Lyden oppfattes ofte som mørkere enn singelcoils, og beskrives ofte som «tett» og fyldig. Humbuckere er konstruert på en slik måte at de er mye mindre følsomme for forstyrrelser fra elektriske apparater enn singelcoilpickups. -Andre typer Det fins en mengde varianter av ulike pickups som ikke følger standard humbucker og singelcoil format. Her er noen : Nr 1 : Humbucker i standard singelcoilformat for f.eks stratocaster. Nr 2 : P90 “Soapbar”, singelcoil pickup til eldre Gibson gitarer. Har blitt populære igjen de siste årene. Nr 3 : Mini Humbucker, originalt brukt på Gibson Firebird. Populære å montere som halspickup i Telecaster. Nr 4 : Telcaster pickups (singelcoil) Bropickup til venstre og halspickup til høyre. Nr 5 : Original pickup til Fender Jazzmaster Nr 6 : Lipstick pickup til Danelectro gitarer. Finnes også til stratocaster. Pickupvelger (Pickup switch)Pickupvelgeren lar deg velge og kombinere ulike pickups. På Gibson gitarer med 2 pickups og Fender Telecaster er det tre valg : Posisjon 1 : Bropickup Posisjon 2 : Bropickup og halspickup Posisjon 3 : Halspickup På Fender Stratocaster er det 5 valg : Posisjon 1 : Bropickup Posisjon 2 : Bropickup og mellompickup (gir også forbedret støydemping) Posisjon 3 : Mellompickup Posisjon 4 : Mellompickup og Halspickup (gir også forbedret støydemping) Posisjon 5 : Halspickup Volum og tonekontroller Ulike gitarer har litt ulike volum og tonekontroller, men i all hovedsak er det slik at man kan justere volum og dempe diskant for hver pickup ved å vri på den riktige kontrollen. Da de fleste gitarer har passiv elektronikk som er svært simpelt konstruert (altså ingen innebygget forsterkerkrets) endrer lyden også noe tonal karakter når man bruker volumkontrollen. Mange gitarister (og kanskje spesielt nybegynnere) benytter aldri volum og tonekontrollene til annet enn å dempe gitaren helt når behovet oppstår, men dyktige gitarister bruker gjerne kontrollene veldig mye. Volumkontrollen kan brukes til å lage “swells” som gjøres ved å stille volumet til 0 når man slår an en tone for så å raskt vri på volumkontrollen noe som skaper en slags “fiolin-effekt”. Dette kan selvsagt også gjøres med en volumpedal, men på en Fender Stratocaster er volumkontrollen faktisk plassert like under lillefingeren.. Et annet bruksområde er å justere volumet noe ned for å veksle mellom en forvrengt og nesten ren lyd. (fungerer best med en rørforsterker) Tonekontrollene kan også endre lyden på gitaren ganske mye. Hvis man synes bropickupen er for skarp kan man skru ned litt diskant, eller sette den til 0 for å få til noe alá Eric Clapton sin “woman” tone eller en mørkere “jazz-tone” alt avhengig av hvilken pickup man velger og forsterker innstillinger/effekter. Bro (bridge) og tremolo Noen gitarer har en såkalt fast bro (De fleste Gibson modeller og Fender Telecaster) Mens andre har en tremolo (Fender Stratocaster og mange moderne gitarer) Generelt er en gitar med fast bro enklest å forholde seg til for en nybegynner, fordi det er mindre komplisert å skifte strenger, og dessuten blir en rimelig gitar med tremolo gjerne fortere ustemt. -Fast Bro Broen kan senkes og heves for å regulere strengehøyden. På noen typer kan hver enkelt sadel/streng justeres individuelt. Bildet viser en moderne Telecaster type. -Tremolo (Fender/Vintage/Fulcrum type) Hver enkelt sadel/streng kan justeres individuelt for å endre strengehøyde. Tremoloarmen gir deg mulighet til å senke eller heve tonehøyden mens du spiller. -Moderne tremolo (Floyd Rose/Edge o.l.) Denne tremolotypen finner man gjerne montert på litt moderne gitarer som i form ligner på Fender Stratocaster. F.eks ulike modeller fra Ibanez, ESP/LTD og Jackson Systemet gir deg mulighet til å herje vilt med vibrato armen uten at gitaren blir ustemt. Bakdelen er at systemet er komplisert og litt klumpete. Med tanke på de potensielle problemene ved strengeskift og det generelle behovet for justering, anbefales ikke denne tremolotypen på nybegynnergitarer. Dessuten koster slikt penger hvis det skal fungere skikkelig. Begrepet “tremolo” er egentlig misvisende. Effekten man oppnår med et tremolosystem er egentlig en vibrato effekt. Feilen stammer tilbake til el-gitarens barndom da Fenders gitarkonstruktør Leo Fender ukjent av hvilken grunn valgte å kalle gitarenes vibratosystem for tremolo og forsterkernes innebygde tremolo effekt for vibrato. Med andre ord helt omvendt av hvordan musikere flest tolker begrepene. Et annet ord for en tremolo/vibrato enhet er “whammy bar” For å rydde opp i begrepene er tremolo effekten altså egentlig en gradvis volum variasjon som skaper en “bølgende” effekt. Effekten kan kjøpes som en effektpedal eller være innebygget i en forsterker. Eksempel på tremolopedal: Vibrato effekten er en liten eller større variasjon i tonehøyde og kan gjøres med fingrene på en eller flere strenger, eller altså med gitarens vibratoarm. Eksempel på bruk av tremolo/vibrato arm: Hals (Neck) Halsen på gitarer av Fendertype er ofte laget av lønn med gripebrett i rosentre/palisander eller lønn. På Gibsontype gitarer er det mest mahogny som brukes i selve halsen, men gripebrettet alltid er i rosentre/palisander eller lignende. Halsens bakside og dens utforming/tykkelse er ganske varierende mellom ulike modeller og gitartyper. Generelt har rimelige nybegynner gitarer en relativt tykk hals, fordi det stiller mindre krav til treverket som benyttes og til produksjonspresisjon. Halstykkelse og form er en smakssak, men de fleste foretrekker nok en middels tykk hals, med en C eller D profil. C eller D profil betyr rett og slett at baksiden av halsen er avrundet som formen på bokstaven C eller D. Andre navn på halsprofiler er V/Boat, Roundback, Fat osv. Treverket i de billigste gitarene er ofte ganske dårlig, og klimaforskjellen mellom produksjonslandet og Norge er stor, derfor opplever mange større eller mindre problemer med halsen på rimelige gitarer. Eksempler kan være at spennet i halsen endrer seg mye med varierende temperatur, og dermed gjør gitaren fortere ustemt. Halsen kan også bli permanent skeiv og sprekke i sammenføyninger eller ved hodet. Eksempler på ulike profiler: Gripebrett (Fretboard) Gripebrettet er som oftest laget av rosentre/palisander (rosewood) eller lakkert lønn. Det eksisterer ulike meninger om hva som er best å spille på og i hvilken grad gripebrett materialet påvirker lyden. Et begrep man ganske fort møter når det er snakk om gripebrett er gripebrett radius. Det beskriver hvor avrundet gripebrettets overflate er. På Fender gitarer er ofte gripebrett radiusen relativt liten (7,5 – 10 tommer) altså er avrundingen ganske stor. På Gibson type gitarer er den ofte mellom 12 og 16 tommer. Altså et flatere gripebrett. Truss rod Det eksisterer inget godt norsk ord for truss rod, men man kunne kanskje kalle det et kompensasjonsstag. På en gitar med stålstrenger utgjør strengene en betydelig drakraft når de strammes og en hals i treverk vil rett og slett trekkes til en bueform hvis vi ikke kompenserer for dette. Derfor sitter det et stålstag inne i halsen som vi kan justere spennet i ved hjelp av en mutter på enden av halsen. Justeringen bør utføres hvis man skifter strengetykkelse, eller når gitaren er ny, med mindre dette allerede er gjort av importør eller butikken selvsagt. Normalt ønsker vi en nesten rett hals, men med en svak bueform. Dette kan kontrolleres ved å sette en capo på første båndet og så trykke ned strengen (frette) det siste båndet (21/22/24) på den tykkeste strengen (mørk E) Man kan så måle avstanden mellom toppen av det åttende båndet (selve metall båndet) og undersiden av strengen. Strengen bør ikke berøre båndet, men avstanden bør heller ikke være særlig stor. 1mm er relativt mye. Kropp (Body) Materialer og form varierer mye mellom ulike modeller og produsenter. Billige gitarer har gjerne en kropp laget i et rimelig asiatisk treverk som ikke nødvendigvis er ideelt hverken når det kommer til vekt eller klangegenskaper. De aller rimeligste gitarene er gjerne laget av kryssfinér eller sponplater. Omtrent alle gitarer i dag uansett pris, har imidlertid en imponerende pen lakk og ser dermed ganske bra ut. Om ikke annet.. Setup (Justering) Ikke en del av gitaren, men noe som gitarer trenger med jevne mellomrom. Spesielt rimelige gitarer som kommer rett fra samlebåndet på fabrikken har et stort behov for en skikkelig justering merkelig nok. En setup jobb er noe man kan gjøre selv, eller få en gitar-reparatør til å gjøre for rundt 200-500 kroner. En full setup inkluderer gjerne et strengeskift, justering av halsens spenn, strengehøyde, intonasjon, pickuphøyde og noen ganger også ting som justering av oversadel og enkle reparasjoner/justeringer av ett eller flere bånd. Vi tar gjerne i mot tips til endringer eller feil i våre artikler. Ta kontakt på