34 replies to this topic

[franktore]

Veldig tøft, men jeg synes du gjør det vanskeligere enn det trenger å være

Håper du også legger merke til hvilke akkorder de forskjellige kirketoneartene passer over?

[TMS]

Jeg er ganske fersk på dette. Selv om jeg har kjent til de fleste modusen i flere år, har jeg ike vært i stand til å spille de. Nå fikser jeg det raskt ved at jeg umiddelbart vet hvor langt jeg skal "hoppe" fra grunntonen for å spille en durskala for å finne tonene i den akktuelle modusen.

Når det gjelder akkorder til modusene har jeg ikke kommet så langt. Men jeg tenker at det er å bygge terser fra skalatrinnene og at jeg må gjøre 5 akkorden dominant. God ide? Eller bruke akkordene fra parallell tonearten som utgangspunkt... Samme akkorder i C dur og Am, C lydisk og G dur osv ?

Jeg vil gjerne ha tips til hvordan man lager gode akkordprogresjoner i de ulike modusene og om det er andre akkorder som egner seg godt i tilleg til å bygge terser på skalatrinnene.

Det er godt mulig jeg har gjordt dette altfor komplisert. Men det er slik jeg lærer. Må ha full oversikt og se sammenhengene for å forstå, for deretter begynne å forenkle tingene. :-)

[franktore]

Du kan se det på trinnene ja. Dorisk funker for eksempel over m7-akkorder. Det vet jeg fordi den har en liten ters og en liten septim.

[TMS]

Fant disse tipsene via en link jeg fant i en annen tråd:

1) Find the differences between the major modes and the major scale. For the minor modes, compare to the natural minor scale. Identify the notes that make the mode different from the major or minor scale. 
2) Take those notes and find the chords that contain them. 
3) Alternate between the one chord and the chords that contain the "difference" notes. 

Så nå skal jeg eksprimentere med dette en stund...

(postet disse tre tipsene i kadenstråden også)

Dette innlegget har blitt endret av TMS: 05.02.2012 - 22:02

[TMS]

franktore, 05.02.2012 - 13:13, skrev:

Du kan se det på trinnene ja. Dorisk funker for eksempel over m7-akkorder. Det vet jeg fordi den har en liten ters og en liten septim.

Hvis vi tar utgangspunkt i C dorisk bør det passe med Cm7 og F7, Dm7, Am7b5 og Bbmaj7. Dette basert på at skalatonen A er tonen som skiller C dorisk fra C moll og alle disse akkordene har A i tilegg og C dorisk skalatoner i seg ?Jeg har ikke testet ut dette enda...

Dette innlegget har blitt endret av TMS: 05.02.2012 - 22:15

[TMS]

franktore, 05.02.2012 - 01:33, skrev:

Veldig tøft, men jeg synes du gjør det vanskeligere enn det trenger å være

Håper du også legger merke til hvilke akkorder de forskjellige kirketoneartene passer over?

Har tenkt på dette og testet noen dager nå. Og trenger tips. Har testet ut "hvilke skalaer passer over hvilke akkorder. La meg ta et enkelt eksempel:

C dur, med akkordene: C am7 dm7 G7 C

over Am7 passer A moll skala...
over Dm7 passer D dorisk
over G7 passer G mixolydisk

Men dette er jo bare tull ! alt dette er jo C dur skalaen.... &%$#%/&;!

Hvilke andre skalaer kan jeg bruke over de nevnte akkordene ? C blues, C pentatone, C dorisk ?

Oppskriftene med å velge en modus og deretter velge akkorder med vekt på de avvikende tonene i forhold til hhv dur/moll skalaen, begynner jeg å fikse greit. Men da snakker vi om å velge akkorder til en skala, det jeg sliter med er å velge alternative skalaer/modus til akkordprogresjonen i en låt.

Dette innlegget har blitt endret av TMS: 13.02.2012 - 12:04

[franktore]

Det er så vanvittig mange måter å gjøre dette på. Og ikke glem fraseringer. De er minst like viktige som kirketonearter og alt det der.

Når vi først er inne på firklanger, så kjører jeg på med Dm7 - du grovt sett behandle en Dm7 på to forskjellige måter: Som trinn II i C-dur, eller som trinn VI (6) i F-dur. På trinn II er den naturligste skalaen dorisk. På trinn IV i F-dur passer det veldig fint med eolisk. Men dette vet du sikkert allerede.

FRANK TORES GITARTEORI FOR BUNNIES, Kapittel I

Pentatone fremgangsmåter når man treffer på en Dm7:
Penta er fett som søren, samme hva de andre (jazz)gutta sier!

Ser vi på akkordene i tonearten C-dur (firklanger), ser det slik ut:

(I) Cmaj7 - (II) Dm7 - (III) Em7 - (IV) Fmaj7 - (V) G7 - (VI) Am7 - (VII) Bm7(b5)

Jeg kan spille Dm-, Em- og Am-penta over en Dm7-akkord. Dette vet jeg fordi de harmonisk sett henger sammen. Em-penta er den som minner mest om dorisk, fordi den inneholder en H (6-er i en Dm7).

Med andre ord, hvis jeg sitter på en Dm7 kan jeg hoppe ned en kvart, da finner jeg en A, og kan spille A-moll penta. Jeg kan også svippe innom E-moll penta, den er en heltone opp. Tips: pass på å lære deg den pentatone skala i alle former og posisjoner, så slipper du å hele tiden lete etter E eller A.


Eksempel G7 (dominant, ualterert - det vil si at den ikke inneholder b9, #9, b5, #5)
Mixolydisk er liksom tingen her. På en dominant 7-akkord kan du ellers for eksempel gå opp en heltone og spille moll-penta. Du kan også prøve en Maj7-arpeggio en kvart opp.




Et tips sånn helt på slutten: jeg jobber for tiden med å spille soloting slik at det kan høres at jeg spiller over en Dm7 eller en G7. Det er liksom litt frekkere enn å spille 16-dels C-dur opp ned i 140 bpm. Jeg er med andre ord fan av vertikal improvisering (vet ikke om dette er et faguttrykk).


Takk for meg. Jeg vil også si at jeg ikke er ekspert, ferdig utlært, eller en eksepsjonell jazzgitarist av noe slag.

PS: jobb med arpeggiofigurer! De er slettes ikke bare til über-sweeping i Malmsteen-låter. Det finnes mye gull å hente der.

Dette innlegget har blitt endret av franktore: 16.02.2012 - 01:15

[TMS]

franktore, 15.02.2012 - 23:17, skrev:

Og ikke glem fraseringer. De er minst like viktige som kirketonearter og alt det der.

Yes, begynner å nærme meg stadiet hvor tonene er på plass og tiden er kommet til å fokusere på fraseringer

franktore, 15.02.2012 - 23:17, skrev:

Penta er fett som søren, samme hva de andre (jazz)gutta sier!

Godt tips, skal fokusere på penta fraseringer basert på akkordene fremover når jeg improviserer over en låts fastsatte akkorder. Og lage akkordprogresjoner med hovedvekt på de avvikende tonene i valgt modus i forhold til moll/dur skalaen når jeg lager egne låter.

franktore, 15.02.2012 - 23:17, skrev:

..spille soloting slik at det kan høres at jeg spiller over en Dm7 eller en G7. Det er liksom litt frekkere enn å spille 16-dels C-dur opp ned i 140 bpm. Jeg er med andre ord fan av vertikal improvisering (vet ikke om dette er et faguttrykk).

Og da mener du f.eks å spille D moll penta over D7 og G dur penta over G7 ?

[franktore]

TMS, 16.02.2012 - 12:53, skrev:

Og da mener du f.eks å spille D moll penta over D7 og G dur penta over G7 ?

Det betyr at jeg prøver å unngå omveier, og passer på å være innom noen av akkordtonene på de enkelte akkordene. Dette er mer en evighets-øvelse enn noe jeg faktisk bruker når jeg spiller. Er rett og slett ikke flink nok enda.

Et av målene er å oppnå såpass oversikt at jeg vet hvor trinnene i akkordene flytter seg på halsen, slik at jeg kan spille fine linjer uten å tenke på mixolydisk, frygisk og lokrisk

[TMS]

Holder fortsatt på med å teste ut forskjellige modus/skalaer over akkorder. For å beholde "kontakten" med akkordene i raske skalaløp, fant jeg at dette funket:

1/16 mixolydisk noter over durseptim, en takt ser f.eks slik ut (skalatrinn): 1-2-3-4 3-4-5-6 5-6-b7-8 b7-8-9-10

Dvs hvert 1/4 taktslag faller sammen med en akkordtone. Har lenge ønsket å kunne spille raske løp ala Jimmy Smith på Hammondorgelet. Syntes at dette låt ok, nå er det bare å øve det inn på orgel og gitar. Samt teste ut andre varianter med trioler i stedet for 1/16 noter, dorisk skala over m7 osv.
Jeg synes slike løp er ok i små mengder og i korte perioder som aveksling til mer melodiøse fraseringer. Jazzsoloer som raser av gårde i 32 takter med nesten bare 1/16 noter er, for meg, for slitsomt å høre på :-)

Er det noen som har tips på andre gode måter å øve skalaer på som eller har andre tips.

Dette innlegget har blitt endret av TMS: 20.02.2012 - 14:52

[Kristel]

Jeg må bare lære et musikkinstrument, ikke ville være vanskelig, og musikken er den samme. Guitar er veldig kult!

[beeboop]

Jeg tenker slik om kirketoneartene:

Ionisk C D E F G A H C
Dorisk D E F G A H C D
Frygisk E F G A H C D E
Lydisk F G A H C D E F
Miksolydisk G A H C D E F G
Eolisk A H C D E F G A
Lokrisk H C D E F G A H

Så viss jeg f. eks vil lage meg en miksolydisk C så bare tar jeg toneforholdene G - G og klæsjer toneforholdene på C - C. Litt tungt å rekne sann fra hodet men så lenge jeg vet at miksolydisk er fra G til G, så bare ser jeg for meg hva det må bli.
(1) heltone 1/2 halvtone

G(1) A (1) H (1/2) C (1) D (1) E(1/2)F (1) G

så klæsjer jeg toneforholdene fra G- G på C- C slik:

C D E F G A HB C no har jeg en miksolydisk dur skala i C. Viser seg a Miksolydisk dur skala har 1 b.




Fins også enkle regler også. f. eks.

Dorisk skala tenk 1 heltone trinn ned. F.eks Dorisk i F (tenk et helt tonetrinn ned som blir Ess. Eb har 3b.)
Frygisk skala, tenk en stor ters ned...
lydisk skala, tenk ren kvart ned..
miksolydisk , tenk en ren kvint ned.. f.eks G (tenk en ren kvint ned. Det blir en C, ingen fortegn)
eolisk, tenk en stor sekst ned
Lokrisk , tenk en halvtone opp..

Kanskje jeg tenker litt vanskelig, men dete er bare en av mange mange måter å tenke seg fram på. =) Her om dagen fann jeg ut at det er mye lydisk skala i folkemusikk=). Er ikke så flink å bruke kirketoneskalaer rent praktisk på gitaren..men det er kjekt å kunne det =)

Dette innlegget har blitt endret av beeboop: 28.02.2012 - 22:15

[oj88]

Hei,
Bra tråd. Første gang jeg poster på forumet her

Jobber en del med modes selv. Jeg har laget et akkorddiagram på alle 7 modes i dur skalaen med samme grunntone (E). Jeg ble inspirert til å gjøre det når jeg så dette youtube klippet av Joe Satriani. Mange bra tips i den videoen.

 E Modes side 1.pdf   694.54K   10 Antall nedlasninger
 E Modes side 2.pdf   465.86K   5 Antall nedlasninger

Flott å få andre perspektiv på hvordan folk gjør det

-Øyvind

[TMS]

Sitat


Flott å få andre perspektiv på hvordan folk gjør det 






Enig, jeg tror det bidrar til økt forståelse/læring å se ting fra flere sider



Sitat


Fins også enkle regler også. f. eks.

Dorisk skalatenk 1 heltone trinn ned. F.eks Dorisk i F(tenk et helt tonetrinn ned som blir Ess. Eb har 3b.)
Frygisk skala, tenk en stor ters ned...
lydisk skala, tenk ren kvart ned..
miksolydisk , tenk en ren kvint ned.. f.eks G (tenk en ren kvint ned. Det blir en C, ingen fortegn)
eolisk, tenk en stor sekst ned
Lokrisk , tenk en halvtone opp..






En lignende måte å tenke på, har modnet seg fram hos meg.



Jeg tar utgangspunkt i C dur:



Og tenker at 4. trinnet F = Mixolyisk. For å finne f.eks Ab mixolydisk; 4 trinn i Ab = Db, dvs Ab mixolydisk spilles med Db durtonene osv


Og tenker at 5. trinnet G = Lydisk . For å finne f.eks Ab lydisk; 5 trinn i Ab = Eb, dvs Ab mixolydisk spilles med Eb durtonene osv


Og tenker at senket 7. trinn Bb = Dorisk. For å finne f.eks Ab Dorsik; 7b trinn Ab = F, dvs Ab mixolydisk spilles med F durtonene osv


Og tenker at senket 2. trinn Db = Logrisk. For å finne f.eks Ab Logrisk; 2b trinn Ab = A, dvs Ab mixolydisk spilles med A durtonene osv



D lydisk ?, tenke, tenke, lydisk?, =5 trinn, 5 trinn i D ?, A !



Mulig dette bare er forvirrende for mange. Men jeg tror man må gå mange veier/omveier og finne opp "hjulet" selv for at teorien virkelig skal feste seg.



Dette innlegget har blitt endret av TMS: 02.03.2012 - 12:19

[sveini83]

http://www.modemaster.com/