Web Analytics
Gå til innhold
  • Bli medlem

Om lakk, lakkering og finish på gitarer


Anbefalte innlegg

Dette er et utkast til en artikkel - har du kommentarer eller meninger om innholdet så kom gjerne med det! F.eks er det sikkert noen der ute som har bedre greie på lakk-kjemi en jeg har. Da det eksisterer en hel del lakkerings og finish tråder på forumet fra før har jeg heller lagt vekt på å informere litt om fakta, spesifikke produkter, tips til teknikker og typer finish.

Noe som diskuteres mye på ymse gitarforum er typen lakk på gitarer. Dette er kanskje ikke noe gjennomsnitts-gitaristen spekulerer så mye på, men mange har hengt seg veldig opp i forskjeller på lakktyper og har en oppfatning av hva som er "bra" eller "dårlig" basert på.. vel la oss kalle det ikke alltid like gjennomtenkte teorier om ulike produkters egenskaper.

For den ivrige "gjør det selv" gitarist vil også lakk fort bli et tema hvis man ønsker å gjøre en re-finish, lakkere en gitar i en spesiell farge e.l.

Lakktyper

Ofte omtales lakktyper på gitar som enten "nitro" eller "poly". Dette høres jo enkelt og greit ut, men realiteten er at det benyttes en mengde lakktyper og ulike produkter som ganske enkelt ikke kan beskrives som "nitro" eller "poly" i praksis. Det som er gjennomgående sant i gitarindustrien i dag, er at lakkeringsarbeidet blir utført med typiske industriprodukter og at ting ikke alltid er slik man tror de er..

Nitrocellulose

Nitrocellulose er en gammeldags, og ganske universal lakktype, den ble bruk på alt fra trevirke til biler frem til ca 50-60 tallet. Lakken er laget ved at nitrocellulose, (et plastmateriale som ble benyttet til f.eks film) fargepigmenter og andre bindemidler løses opp i aceton/tynner. Når lakken påføres og løsemiddelet fordamper, vil materialet igjen få tilbake sine opprinnelige egenskaper, hva angår hardhet, motstansdyktighet ovenfor ulike løsemidler osv. Nitrocellulose har en lang gjennomherdingstid og forblir ganske mykt gjennom det meste av sin levetid til det begynner å krympe/sprekke/forstøve. Lakken gulner også meget fort.

Nitro brukes i dag omtrent kun på gitarer, på enkelte møbler o.l. og i all hovedsak som klarlakk, da produksjonen av farger i all hovedsak har opphørt grunnet et forbud mot å bruke denne typen lakk i produksjon av noe som helst i mange land. I USA kan man få kjøpt Nitro som pensel eller spray-lakk i noen grad. Men "moderne" Nitro er gjerne tilsatt andre bindemidler som f.eks Akryl for å gjøre produktene lettere å jobbe med, mer holdbare osv.

Hals lakkert med klar Nitrocellulose lakk - fotografert i "pornolys"

a1.jpg

Akryl

Akryl er egentlig ikke en lakktype i seg selv, men en komponent/bindemiddel som brukes i mange typer finisher/lakk. Den typen vi kjenner best er nok vanlig vannbasert interiørmaling* Akryl-basert lakk var det som først tok over for Nitro i f.eks bil-lakk industrien. Nitro og Akryl levde egentlig side om side i en del år fordi de hadde omtrent de samme egenskapene med unntak av akrylens forbedre egenskaper hva angår gulning og aldring. Ellers var bruksområdet og løsemiddelet det samme, noe som også gjorde de kompatible med hverandre i mange sammenhenger. Akryl-lakk inneholder forsåvidt også nitrocellulose eller modifiserte cellulose produkter, men det primære bindemiddelet er altså akryl.

Akryl maling og lakk kan i dag lages med mindre skadelige løsemidler enn aceton, men det betyr ikke at dette nødvendigvis alltid gjøre i praksis.

Akryl-lakk ble brukt parallellt med nitrocellulose av f.eks Fender og Gibson tidligere. Mange vintage gitarer fra 50/60 tallet har en kombinasjon av akryl og nitrolakk eller ren akryl avhengig av finnish/farge og behov for klarlakk.

Akryl-lakk er (som nitro) i stor grad utfaset fra lakk-produsentenes vareutvalg grunnet et forbud mot å benytte denne typen lakk i produksjon.

*Akryl interiørmaling er ikke så godt egnet til gitarlakkering da den ikke herder til en særlig hard overflate noensinne.

Akryl maling og lakk

a2.jpg

Moderne lakk/finish

Det jeg har omtalt så langt er det vi gjerne regner som tradisjonell lakk. I mer moderne tider har vi benyttet mer moderne typer finish som har bedre egenskaper i forhold til herdetid, slitasje, kjemisk motstandsdyktighet osv.

Akryl/polyuretan - polyuretan/alkyd - uretanalkyd - oljebasert trelakk

Mange fancy beskrivelser for Det produktet vi kjenner best som "gulv eller panel-lakk". Dette er fargede eller blanke lakker som er laget spesielt for treverk og andre porøse materialer og som har gode egenskaper i forhold til herdetid, slitasje/hardhet, fleksibilitet, kjemisk motstandsdyktighet osv. Kan pensles eller sprøytes, slipes og poleres.

Lakken bygger egen glans uten polering og kan justeres hva angår glansgrad med tilsetningstoffer. Lakken finnes både som vannbasert og løsemiddelbasert produkt. Den løsemiddelbaserte typen trekker noe bedre inn i materialet og herder til en noe mer slitesterk overflate. Den vannbaserte typen tilfører ikke materialet noen fargetone. De fleste av disse lakkene har et lysfilter som gjør at lakken ikke gulner nevneverdig.

En høyttaler behandlet med trestjerner klarlakk halvblank. Lakken er rullet med mini-rulle. Den sorte fargen er akryl vannbasert interiørfarge

a3.jpg

Poly/Polyurethane - Acrylic Urethane - Epoxy - Urethane

Dette er finish av samme typer som overnevnte, men er mindre spesifikke benevnelser på ymse produkter. Hvis de er to-komponent, kan de være basert på epoxy eller lignende, er det billakk kan den være vannbasert og kan herdes på minutter med UV lys. Generelt blir disse lakktypene meget harde, men må produseres på ulike måter for ulike underlag og bruksområder. Bakdelen er selvsagt at "pensletiden" og brukstiden kan være kort, samt at de ofte kan oppleves som mindre "ekte" eller "organiske" som tradisjonelle lakktyper, men dette avhenger helt klart av produsent og kvalitet.

Disse lakktypene brukes spesielt til bolt-on halser, men også til kroppen på mange moderne gitarer.

Polyester/Poly

Dette er en typisk industrilakk og brukes på alt som skal ha en tykk og ekstremt hard/slitesterk overflate. Den krever ikke klarlakk som topplag for å oppnå en fin glans og har meget lav herdetid. Dette er forøvrig den hardeste og glatteste lakktypen som eksisterer. En vanlig misforståelse er at man kan kjøpe polyester lakk som spraylakk på boks eller som "maling/lakk" på spann. Polyester-lakk er et industriprodukt som krever helt spesifikke verktøy for påføring og de fleste materialer krever en spesiell forbehandling.

-Polyester binder ikke til trevirke eller metall i utgangspunktet og en spesiell primer/coating må benyttes

-Polyester må legges vått i vått hvis lagene skal feste i hverandre og tidsluken er meget kort.

-Polyester kan og må legges i sjikt som er 3-15 ganger så tykke som vanlig lakk, da materialet har en "innebygget" uglattings-effekt og høy viskositet.

-Polyester har en viskositet som er 3-4 ganger så høy som vanlig lakk og kan dermed ikke sprøytes med sprayboks eller en vanlig lakksprøyte. Det vanlige er å bruke en sprøyte hvor komponentene blandes og sprøyes under ekstremt høyt trykk som ligger 40 ganger over det som er normalt for vanlig lakk.

"Poly" er vel et ganske misforstått produkt når alt kommer til alt. Det har mange gode egenskaper og brukes til så mangt, men alt som gjerne omtales som "poly" er slett ikke nødvendigvis polyester finish. En bakdel med dette produktet man jo kan se for seg i gitarsammenheng er sjikt-tykkelsen man får, men samtidig er lakken ekstremt hard, så å omtale dette produktet som en "resonansdemper" som "dreper" lyden i en gitar er neppe korrekt. Tvert i mot vil jeg tørre å påstå, men mer om dette senere.

Polyester brukes av mange gitarprodusenter for å lakkere selve gitarkroppen, men også halsen på mange gitarer.

Gitar med polyester-lakk

a4.jpg

Lakk/Materiale hardhet

Ulike lakker og finisher har ulik hardhet. Dette har noe å si for slitasje, evnen til å "følge" treverket samt hvilke egenskaper de har som resonansdemper.

Glass: 100

Nitrocellulose: 20

Alkyd (omtrent som moderne Akryl) : 30

Forsterket Uretan (to-komponent): 60

Polyester: 80

(SWARD index - lineær skala hvor glass er malen og dermed det hardeste materialet = 100)

"Bra" og "dårlig" gitarlakk

Så hva er det som gjør en gitarlakk/finish bra eller dårlig? Det er vel noe som diskuteres ganske heftig på ymse forum, men som de fleste produsenter har et utrolig avslappet forhold til når alt kommer til alt.

Det er vanlig å fremheve Nitrocellulose lakk som det ultimate å bruke som finish på en gitar. Hvis vi tar utgangspunkt i at dette er riktig må vi se litt på hvordan man faktisk legger en finish på en gitar.

1 - Grunnlag (før farget poretetter eller lignende - f.eks shellac eller klarlakk)

2 - Poretetter - "spakkel" som tetter porer på treverket.

3 - sealer/primer/grunning - brukes for å skape et jevnt og slipbart underlag. Sparer arbeide og lakkmengde

4 - lakk (farge)

5 - klarlakk - avhengig av type finnish legges det gjerne helt klar lakk til slutt.

På mange moderne gitarer med "nitrocellulose lakk" er det KUN klarlakken på toppen som faktisk er tradisjonell nitrocellulose lakk. Resten er moderne uretan, epoxy produkter eller lignende... Da kan man diskutere hvor mye det egentlig ligger i forsikringen fra produsenten om at Nitrolakken "puster" osv ?

Min oppfatning av "bra" lakk, er ganske enkelt at det ikke er påført så uendelig mye av den. Og ikke minst at det ikke er lagt et massivt lag med sealer/primer under selve fargen. Hvilken lakk som er benyttet tror jeg er mer eller mindre uten betydning egentlig.

Det vanligste argumentet for at en lakk er bra eller dårlig er at en dårlig lakk "demper" lyden i trevirket, eller demper treverkets evne til å resonere. Hvis du skulle dempet en messingbjelle - hva ville du brukt? en bit glass eller en bit gummi? - i så måte er teorien om dempingen noen sviktende, ganske enkelt fordi nitrolakk er den mykeste lakken som finnes omtrent. Mens Polyester er hard som glass - altså et materiale som potensielt selv tilfører nye resonanser/klang.

Mer er da polyester den ultimate gitarlakken? Neppe.. Problemet er selvsagt tykkelsen/massen i denne sammenheng. Polyester legges i meget tykke selvutjevnende lag, mens tradisjonell lakk kan legges på meget sparsomt om man er nøye med grunnarbeidet. Hvilken lakk man benytter på en elektrisk gitar tror jeg neppe noen klarer å høre forskjell på, så lenge den totale mengden finish er liten.

Når vi snakker om mengden finnish så er det mange som tror at en burst eller transparent finnish er spesielt tynn - kanskje fordi den er nettopp transparent. Dette er i de aller, aller fleste tilfeller helt galt. Faktisk er det nesten ingen andre finisher som krever så mye lakk og lakkprodukter i relativt store mengder som en transparent finish.

Gitar med tykk polyester finish

a5.jpg

Gitar delvis ribbet for "moderat" polyester finnish

a6.jpg

Det Fender kaller "thin-skin" Nitro finish. Her er det nok ikke mye annet enn topcoat som er nitro. Gitaren er forøvrig en EJ signature. Ikke noe billig fjøl med andre ord.

a7.jpg

Mer tradisjonell Nitro/Akryl finnish

a8.jpg

Gjør det selv?

Hvis du ønsker å bygge, modifisere eller reparere en gitar selv dukker gjerne spørsmålet om lakk opp ganske fort. Den store fordelen med å gjøre slikt selv er ganske enkelt at man da har full kontroll over hvor mye finish som havner på gitaren, samt hva som ligger begravet under lakken (om man har noen glede av å vite det) Problemet med å lakkere noe selv er at det gjerne krever stor presisjon, mye tålmodighet og en del utstyr. Hvis man ikke er villig til å leve uten den gjeldende gitaren i minst 1 til 2 måneder er ikke lakk den beste løsningen i alle fall.

Lakksprøyte

Av naturlige årsaker er en skikkelig lakksprøyte som drives av trykkluft det som gir det beste resultatet, men hvis du ikke kan å bruke utstyret, har egnede lokaler, ønsker å lakkere større gjenstander som bilder e.l. blir dette fort både et dyrt og omfattende prosjekt.

Spraylakk

Kjøper du en spraylakk i Norge inneholder den garantert en eller annen form for akryl-lakk uansett hva produsenten kaller lakken* Dette er med andre ord omtrent det samme produktet "alle" hyller som det eneste riktige å lakkere en gitar med smile.gif Bakdelen med denne lakken er at den har ganske lang herdetid (ikke tørketid) samt at sprayboksen som sådan er et ganske dårlig verktøy.

I korte trekk blir prosedyren omtrent slik for å lakkere en gitar-kropp:

- Matt ned eksisterende lakk eller finslip treverket.

- Legg i porefyller eller spakkel hvis treverket trenger det.

- Legg på en grunning/primer - Primeren har liten evne til å fylle nevneverdige ujevnheter så den primære grunnen til å gjøre dette er mest for å evaluere hvor godt grunnarbeidet ditt er. Alt som synes av riper/ujevnheter etter noen lag med primer og en lett sliping vil synes når du legger farge/klarlakk. Ser primeren glatt og fin ut kan du gå i gang med selve lakkeringen.

- Legg på farge. Her kan du velge å legge en heldekkende normal-farge i mange lag som sluttfinnish eller legge et akkurat dekkende lag med farge for så å fortsette med klarlakk. Metalic lakk krever forøvrig alltid klarlakk hvis lakken skal holde seg pen over tid.

- Klarlakk. Hvis du avslutter med klarlakk må du belage deg på å legge minst to hele bokser med klarlakk hvis du skal våtslipe og rubbe/polere til slutt.

Det er to mulige måter å lage en sluttfinnish på:

1 - Legge farge/klarlakk i et så tykt sjikt at det kan våtslipes med fint sandpapir før man legger et avsluttende lag med lakk som er akkurat så tykt at det får en speilblank overflate, men ikke siger. Dette krever en del erfaring med spraylakk, samt at du kjøper lakk av en viss kvalitet.

2 - Legge farge/klarlakk i et så tykt sjikt at den kan våtslipes i mange omganger med finere og finere korning for å jevne ut ujevnheter i lakken før man til slutt bruker en "rubbing" som er en slags polish med et finkornet slipemiddel (man benytter gjerne ulike grovheter også her) og avslutter med polish-vox og eventuelt "swirl remover" - Dette gir den typen "showroom finish" man finner på nye gitarer i butikkene.

Vær oppmerksom på at herdetiden på en vanlig akryl-lakk fra den legges, til man kan våtslipe/rubbe/polere den er ca 4-8 uker. Full gjennomherding kan ta opp til et år (tiden det tar før lakken oppnår sin fulle styrke/hardhet/motstandsdyktighet mot kjemikalier osv)

Kort oppsummert trenger du altså ca:

1 boks primer + 1 boks farge + 2-3 bokser klarlakk

ELLER

1 boks primer + 3-4 bokser farge

Jeg liker å bruke klarlakk fordi det gir meg en god kontroll over lakktykkelsen ved sliping, samt at klarlakk er mye mer tilgivende å legge enn f.eks metalic lakk.

Prisen på en slik "operasjon" ryker altså fort opp i en 500 lapp ++ om du ikke har en del materiell fra før, så hvor mye penger man sparer på denne typen arbeide kan vel fort diskuteres.

Mange bruker mye tid på å slipe ned lakklag mellom farge/klarlakk, mellom lag med klarlakk osv. Dette har liten eller ingen funksjon etter min erfaring og er bortkastet tid og penger, da akryl-lakk "smelter" sammen med tidligere lakklag. Men har man partikler, sig e.l. må man selvsagt fjerne dette mellom lakklagene. Hvor tykke lag man får lagt på, og dermed hvor mange runder med sprayboksen det blir avhenger av lakkype og kvalitet. Dekningsgrad på farger er også helt vilt varierende mellom ulike typer lakk.

En kropp lakkert med akryl farge + akryl klarlakk. Våtslipt og rubbet/polert til "10 år gammel finish" som er det jeg liker best.

a9.jpg

Kropp lakkert med akryl metalic farge + klarlakk (den øverste kroppen)

a10.jpg

Hvor mye lakken gulner avhenger gjerne av kvaliteten på lakken. Enkelte typer gulner en hel god del på bare 1-2 år.

Ofte er det slik at man ikke sparer noe særlig på å kjøpe den rimeligste spraylakken, da billige typer gjerne har mindre fargepigmenter og mer løsemidler pr burk og dermed må du kjøpe desto mer lakk. Jeg har god erfaring med dupli color bil-lakk og duplicolor platinum serie. dupli leverer også et dyse-sett som jeg sterkt anbefaler å handle, da original dysen absolutt ikke er det beste utgangspunktet. Ellers har jeg også benyttet f.eks biltema lakk med ok resultat.

Til rubbing/polering er produkter som benyttes av bil-lakkerer osv godt egnet. ColorTone har en egen serie produkter spesielt beregnet for en enklere rubbing/polering for hånd. "flytende voks" på flaske e.l. har liten eller ingen funksjon i denne sammenheng. Man trenger en vox basert rubbing compound eller en seperat rubbingmasse og hard voks.

En av de største problemene med spraylakk eller sprøyting med kompressor er at det liksom ikke passer å drive med innendørs med mindre man har en egnet garasje e.l. Bor man trangt eller mangler garasje har jeg funnet to mulige løsninger:

- Partytelt (!) Kjøp et rimelig partytelt med vegger og slå opp i hagen! Et eldre campingtelt eller lignende kan selvsagt også benyttes. Teip inn noen vindu og tett litt hvis det trengs, så slipper du støv, insekter osv.

- "Plastboble" Hvis du har et lite inngangsparti/gang mot utgangsdøren kan du legge/tape malefolie fra gulv til tak og lage deg en liten "lakkboble" som du kan holde støvfri, lufte ut hurtig etter lakkering osv. Demonteres selvsagt igjen på 5 minutter. Malefolie på rull og maskeringstape er alt du trenger. Pass på å tette alle skjøter osv, så du slipper lukt og støv inn i huset.

Billig plastfolie og maskeringstape kan gjøre det umulige mulig biggrin.gif

a11.jpg

*Unntaket er enamel/emalje lakk (som ofte er en alkyd eller alkyd/akryl lakk med litt andre egenskaper (Ekte emalje-lakk kan ikke lages på sprayboks) eller såkalt "2K lakk" som inneholder en eller annen form for 2-komponent lakk som herder kjemisk

Alternativer til tradisjonell lakk - oljer og "blekk"

Det eksisterer en hel del alternative måter å behandle treverk på, som ikke alltid krever så mye utstyr, som ikke tar så lang tid og som ofte er betraktelig rimeligere og i mange tilfeller kanskje bedre. Man kan komme et godt stykke på vei med man har stående eller finner hos fargehandleren til en rimelig penge

a12.jpg

"Blekk"/ink/beis

Er transparente farger som kan blandes i klarlakk eller påføres treverket direkte. Dette er mye brukt til å lage en "vintage" fargetone på f.eks halser på bolt-on gitarer (påført direkte på treverket) , men kan også brukes til å skape ulike burst varianter eller for å farge opp treverk med mye mønster/tegninger. Disse fargene kan gjerne tynnes med enten vann, tynner eller sprit og kan overlakkeres med de aller fleste klarlakk-typer. Endeved kan bløtes med vann eller sprit for å kontrollere fargeforskjeller. Påføring med en fille eller svamp er anbefalt.

Produkter jeg har god erfaring med:

Colortone Liquid Stain kan tilsettes lakk, tynnes med sprit/vann, kommer i et godt utvalg grunnfarger som kan blandes.

Herdins Lackbets - Ferdigblandet beis som med fordel ofte kan tynnes ned med lynol. Overlakkerbar med i alle fall "oljebasert" gulvlakk o.l. produkter

Herdins ekte beis - Pulverbasert beis som kan blandes ut i vann eller sprit. Ellers omtrent samme egenskaper som f.eks Herdins Lackbets så lenge produktet overlakkeres.

Min erfaring med slike produkter er at en fargetone påført over flere strøk ofte blir penere enn veldig kraftige farger på ett enkelt strøk. En tynnere fargeblanding gir deg også suverent mye bedre kontroll over problemer med at endeved blir for mørk, at det oppstår skjolder osv.

Eksempler på ting man kan gjøre med farger/beis og litt klarlakk

a22.jpg

Klarlakk for transparente finnisher

Her kan man selvsagt bruke vanlig akryl-lakk på boks, men en rimeligere og mindre arbeidskrevende løsning er ofte å benytte det vi gjerne kaller for "gulvlakk/panellakk/parkettlakk" som i praksis er ulike uretan/alkyd lakker beregnet på treverk. De er generelt slitesterke, herder fort og er enkle å påføre. Disse lakktypene lages både på vannbase og "oljebasert"/løsemiddelbase. De kan påføres med min-rull eller pensel.

En vanlig misforståelse er at denne lakktypen må legges i tykke lag. Det må den absolutt ikke. To tynnede strøk vil gi en "oljeaktig" beskyttelse og følelse. 1-2 sprøytede eller penslede strøk gir nok filmtykkelse til å få en blank overflate hvis grunnarbeidet er godt nok. Disse lakktypene kan i all hovedsak også overlakkeres med spraylakk og de fleste finnish typer etter herding.

For oljebaserte gulvlakktyper anbefaler jeg å tynne det første eller de to første strøkene med 50% white spirit. Jeg tørrsliper hvert lag lett for å fjerne penselmerker, fiber-reisning samt for å skape feste mellom lagene. Da denne lakken blir meget hard.

Hals farget opp med en fargeblanding basert på et par colortone farger tynnet med sprit og vann, lakkert med trestjerners halvblank klarlakk. Forsiden av headstock er overlakkert med akryl klarlakk (spraylakk) i forbindelse med montering av waterslide decal, så våtslipt og rubbet/polert

a14.jpg

Samme hals som over - kropp lakkert med akryl spraylakk

a16.jpg

Tele headstock behandlet på samme måte som halsen vist over. Den halvblanke lakken er vel og merke penslet på, slipt og rubbet/polert. Man trenger absolutt ikke å rubbe/polere lakken blank. Bruker man meget fint pussepapir kan man få en vanlig halvblank overflate, eller bare la være å pusse det siste strøket i det hele tatt - noe som gir en halvblank overflate.

a18.jpg

"Oljer"

Olje for treverk beskriver egentlig en hel rekke produkter som kan benyttes for å beskytte treverk eller som benyttes for å lage en pen finish på treverk. Det er i all hovedsak to typer oljer:

Mineral olje o.l. - Dette er oljer som forblir "våte" eller flytende og som generelt ikke trekker så langt inn i treverket. De fleste kjenner disse produktene fra "gripebrettolje" utvalget hos gitarforhandleren, eller som (billig) olje for beskyttelse av trevirke.

Herdende oljer - Dette er mer å regne som en finish på lik linje med lakk. Det eksisterer en mengde slike finish produkter i handelen under ulike navn og for ulik anvendelse, men de fleste typene er basert på enten katalysert/modifisert linolje, (lineseed) kinesisk treolje (Tung-oil) eller begge deler. Disse produktene kan danne en finnish overflate og/eller trekker ned i treverket for å fremheve vedens spill/struktur avhengig av hvilke bindemidler som er tilsatt oljene. Enkelte av disse oljene kan overlakkeres og/eller vokses med f.eks bivoks/carnauba

Tung-oil er forøvrig motstandsdyktig mot overraskende mange kjemikalier(!) og er en naturlig og trygg olje som stammer fra en nøtt som stammer fra Asia. Tung-oil er også den oljen som penetrerer treverk best i dybden av alle kjente naturlige eller modifiserte oljetyper.

Populære produkter er f.eks:

Birchwood Casey gun stock finish

Liberon Danish Oil

Liberon Finishing Oil

Watco Danish Oil

Gripebrett behandlet med kinesisk treolje/linolje blanding

a13.jpg

a15.jpg

Headstock lakkert med Nitro, selve halsen med kinesisk treolje

a17.jpg

a19.jpg

Tung/lin olje kan også kjøpes for noen ti-kronere på både biltema og IKEA. Min erfaring er at selv disse rimelige produktene ser ut til å fungere fint.

En herdende olje er en god erstatning for vanlig lakk på f.eks en hals. Det kan også brukes på gripebrett av rosewood med stort hell. Faktisk har en del gitarer fra fabrikk et gripebrett som er behandlet med katalysert linfrøolje e.l. Det er derfor det fremstår så glatt og blankt. Noe å tenke på for de som driver å oljer gripebrettet til stadighet? Spesielt med tanke på at den oljen de benytter ikke gjør stort for treverket de påfører den på, men derimot skaper en hinne på overflaten som smitter av mens man spiller..

Shellac

Shellac er på mange måter den originale finnishen/"lakken" som ble benyttet på alt fra musikkinstrumenter til prydmøbler. Det er en naturlig harpiks (bio-polymer) som produseres av et insekt (Kerria lacca) Produktet må oppløses i sprit før bruk, og har en begrenset holdbarhet når det ørst er oppløst i sprit. Shellac tilfører en viss gylden eller brun/rødaktig fargetone og skaper en polerbar blank overflate som kan overlakkeres med enkelte lakkprodukter. Shellac kan benyttes som primer/sealer, fargetone, lysfilter osv.

Google "french polishing" og du vil finne side opp og side ned om bruk av shellac.

Som sluttfinnish er shellac noe mykere enn lakk, men kan enkelt repareres med videre behandlinger/poleringer. Shellac er forøvrig også et helt trygt materiale som f.eks brukes til å vokse epler, godteri og piller med.

Shellac i fast og flytende form

a21.jpg

Litt om pussepapir

For lakkarbeide er det mest våtsliping som gjelder, men for trearbeide må man pusse tørt. Jeg bruker 3M Fre-cut til tørrsliping og Kovax Eagle eller Klingspor til våtsliping. Et godt pussepapir er viktig da det ikke mister partikler eller tettes/klabbes igjen ved bruk. Spesielt med lakkarbeide er dette ekstremt viktig og i lengden lønner det seg ofte å betale litt for slikt materiell.

Jeg bruker:

Tørrpapir : 220, 320, 400, 600 og 800

Våtslipepapir: 800, 1000, 1200, 1500 og 2000

Hard treverk kan slipes til det kjennes ut som om det nesten er lakkert hvis man går gradene fra 220 til 1500. (fint hvis man skal oljebehandle en hals f.eks, men ikke lurt som prep for vanlig lakkering)

Til lakk er våtslip fra 800 til 1500 det viktigste, og man kan vel fort hoppe over 1200 eller 1000 grad om man vil.

Det er ekstremt viktig å la våtslipepapiret ligge i vann ca 24 timer FØR man benytter det. Da får man et papir som slipper alle lakkpartikler så fort man dypper det i vann. Forskjellen på et nybløtet og et skikkelig bløtet papir er sjokkerende. Forbruket, arbeidsmengden og sluttresultatet vil også forbedres betraktelig om man passer på å bruke godt bløtet papir.

Jeg har i det siste også testet ut en fleksibel pusseduk fra 3M med grovhet merket fra 400 til 8000 (!) jeg skal ALDRI noensinne benytte stålull til noe som helst annet enn gryter fra nå av.. Disse papirene lar deg polere opp alt fra lakk til fretwire/bånd med minimal innsats så lenge du er innom alle grovhetene i skalaen (6 papirtyper)

Jeg har også handlet et sett med slipepads for lakkreparasjon som strekker seg fra 1500 til 12000 som jeg har meget god tro på (Micro-Mesh)

Ymse pussepapir og medium rubbingvax compund

a20.jpg

Greener 2010/2011

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke denne fortjener en sticky. Den bør publiseres på forsiden. Lenge siden det var noe nytt der nå..

Eller jo, sticky OG forsiden!

Det er det mer mening ! Ellers en veldig fin artikklel, Greener. Jeg har såpass lite peiling innenfor temaet, at jeg hverken skal si meg enig eller uenig i påstandene dine, så det får evt. de med bedre kunnskaper komme med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende og lærerikt. Rakk ikke lese alt, men så ikke noe eget punkt om beis, lakkbeis og beislakk (som vel bare er en gulvlakklignende klarlakk). Her kan man med fordel bruke pensel, og man får selv i DIY-sammenheng ganske enkelt til en flott, møbellignende overflate. Derav også økenavnet "møbelgitar" for gitarer som har rent eller beiset tre under klarlakk, olje eller voks.

NB. Min egen erfaring er kun basert på lakkbeis og beislakk fra Herdins.

Endret av sarge
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Akryl interiørmaling er ikke så godt egnet til gitarlakkering da den er "tiksotropisk" (takk til Castorfiber for utrykket) altså at den ikke herder til en hard overflate noensinne.

"Tiksotropi" har ingenting med hvordan malingen herder å gjøre, det er et reologisk uttrykk for at viskositeten i flytende maling avtar med økende skjærspenning. F.eks at malingen har lav viskositet når den pensles/sprøytes, men stivner litt når den ikke er i bevegelse slik at den holder seg på plass mens den herder. Dette er spesielt viktig ved maling av loddrette/vinklede flater.

Endret av Imaginos
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmf. Og jeg som har flottet meg med denne vranglæren hele livet. Jeg fikk dette fortalt av en maler med fagbrev for mange år siden. Her er det noe opprydning på gang, ser jeg, beklager at jeg har spredd feilinformasjon. Men hva heter det når maling aldri stivner helt, da, og bestandig opprettholder en viss grad av klebrighet, slik som vannbasert maling har som egenskap?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker så mye for alle positive tilbakemeldinger!

så ikke noe eget punkt om beis, lakkbeis og beislakk (som vel bare er en gulvlakklignende klarlakk)

Jeg har inkludert en spesifikk omtale av herdins og colortone produktene nå, samt illustrert med et bilde til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stich it, NOW! DO IT :lol:

Bra tråd! Savner litt mer om f.eks lakking av enkle metallbokser/stompbokser :)

Å lakkere treverk kontra metall er ikke store forskjellen da og spraylakk er vel kanskje det mest opplagte valget?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Ser det blir nevnt i andre tråder at metallic er vanskeligere enn vanlig farge. Jeg har planer om å lakkere min i en dyp rød metallic. Hva er det for noe ekstra en må passe på ved bruk av metalliclakk?

Har tenkt på noe slikt:

$(KGrHqYOKnEE3Z6DFWcrBN8KrHRQOw~~_1.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.