140 replies to this topic

[Stormshadow2k]

TOOL

Lateralus

Utgitt 2001

Sjanger: Prog-metall (?)

Trommer: Danny Carey
Gitar: Adam Jones
Bass: Justin Chancelor
Vokal: Maynard James Keenan

1. "The Grudge" 8:36
2. "Eon Blue Apocalypse" 1:04
3. "The Patient" 7:13
4. "Mantra" 1:12
5. "Schism" 6:47
6. "Parabol" 3:04
7. "Parabola" 6:03
8. "Ticks & Leeches" 8:10
9. "Lateralus" 9:24
10. "Disposition" 4:46
11. "Reflection" 11:07
12. "Triad" 8:46
13. "Faaip de Oiad" 2:39

Total lengde 78:51

Mørkt, tung - men melodisk, tidvis klaustrofobisk, herlig konseptalbum!

SUBJEKTIV TOLKNING

Hva er TOOL's beste utgivelse? Aenima eller Lateralus? Lateralus har den største følelsen av konseptalbum for min del, så vi går for den. Men et vaaaaanskelig valg.

Et mesterverk av en skive, fra ende til annen. Kan høres på 250 ganger og man oppdager stadig nye nyanser. Et godt headsett anbefales, eventuelt kast ut unger og kjerring og blås opp anlegget på 11. Dersom ”The Grudge” ikke får det til å kile i skrukken, gå til ørelegen. ”The Grudge”, ”Mantra/Schism”, ”Parabol/Parabola” og ”Lateralus” stikker seg vel ut som favoritter, men denne skiva har jeg hørt på så til de grader mange ganger at den er en del av blodomløpet… Har du ALDRI hørt den før, så gi den 7-8 gjennomlyttinger – det tar muligens litt tid å konsumere herligheten. Når den først sitter derimot er livet ditt blir hakket rikere.
Skiva er innom temaer som aggresjon, frustrasjon, kommunikasjon, forventing og en del snedige filosofiske vendinger i Carl Jung gata. Dersom tekstanalyse er din greie så vil du få en del ting å fordype deg i etter å ha gått noen runder med denne.

[sarge]

Klassisk gitar kan være ganske så fengende, spesielt når den benyttes på utradisjonelt vis. Herlig rytmisk og teknisk i ypperste klasse.

Jeg ble nylig klar over duoen Rodrigo y Gabriela, og kan vel anbefale de to platene jeg har hørt fra den kanten:


Rodrigo y Gabriela (2006)


11:11

Musikk på klassiske spanske gitarer influert av både moderne rock og

Duoen: http://en.wikipedia....rigo_y_Gabriela

Videoklipp:



Må for øvrig legge til at lyden på platene er vesentlig bedre enn på disse live-opptakene.

Dette innlegget har blitt endret av sarge: 04.03.2011 - 11:56

[stromstans]

Avishai Cohen har nettopp kommet med et nytt album.
Masse snadder for bassister og pianister... ikke så mye for gitarister.
Spotify

[MigueleMatador]

Jeg er en gitarist og jeg elsker det nye albumet av Cohen

[stromstans]

Jeg er gitarist og elsker alt av Cohen.

[Deep Wood]

Denne, Jerusalem, fra 1972. Veldig tidlig doom, stoner hard rock. Den var produsert av Ian Gillan fra Deep Purple. bandet gav bare ut en plate da...Ikke en dårlig sang på albumet.

Dette innlegget har blitt endret av Deep Wood: 25.05.2011 - 22:08

[Kennedy]

Emerson, Lake and Palmer - Pictures at an Exhibition
Spor:
1. Promenade
2. The Gnome
3. Promenade
4. The Sage
5. The Old Castle
6. Blues Variations
7. Promenade
8. The Hut of Baba Yaga
9. The Curse of Baba Yaga
10. The Hut of Baba Yaga (Pt 2)
11. The Great Gates of Kiev
12. Nut Rocker

Dette er en liveinnspilling av ELPs versjon av Modeste Mussorgskys suite "Bilder på en utstilling". ELP har fjernet noen av stykkene som er med i suiten, og lagt inn noen av sine egne greier. Alt blir presentert med Emersons sinnsvake synther, Lakes flotte gitar- og basspill og Palmers fascinerende trommer. Dette er progrock i tidlig alder, og et av de første klassisk inspirerte rockealbumene.

Mitt inntrykk av plata er positivt. ELP er teknisk dyktige, samtidig som denne konserten må ha vært utrolig spennende å være på. Emerson bruker orgler og synther om hverandre på en fin måte, men møter sin motpol når Greg Lake kommer med den vakre balladen (?) "The Sage", som er den beste sangen på platen.

Promenade-temaet har sterke rytmer, og blir behandlet på en veldig bra måte av bandet, som har laget tekster til det som opprinnelig var en instrumental suite. Baba Yaga-stykkene er interessante, og det er kanskje her den største variasjonen i lyder foregår. Her kommer det soloer fra både synth, bass og orgel. Raske, nesten punk-aktige tekstlinjer i "The Curse of Baba Yaga" vil kanskje appellere til noen som internhumor, med tanke på at ELP var et de mest forhatte bandene blant punkerne.

Suiten avsluttes noe svakt med "The Great Gates of Kiev", men det er fordi Lake er tydelig sliten i stemmen, og sliter med å holde tonene etter en lang konsert. Vi får et lite mellomspill som kamuflasjesniker seg inn i "Promenade"-temaet. Så kommer et lite parti med bråkete synther, før sangen avsluttes med de egenskrevne tekstlinjene som runger rundt omkring.

Så spør bandet: "You want some more music?" Nutrocker er en morsom låt, med et morsomt tema. Så vidt jeg vet er den ikke original av ELP. Det er ikke en spesielt bra avslutning, men får jobben gjort. Nå er jo dette et livealbum.

Alt i alt er dette et spennende album for den som er glad i tidlig progrock eller bare ELP. Siden jeg kjøpte det er det blitt av mine favorittalbum, og selv om det er litt sært, er det unikt.

[Deep Wood]

Captain Beyond

Self-titled, 1972



Vinyl versjonen som kom ut på 70 tallet hadde også 3D cover. På vokal er Rod Evans fra Deep Purple.

Anmeldelse fra Heavy Planet Stoner Rock:

Captain Beyond is a one-of-a-kind progressive album with rock, heavy metal, and jazz influences with a "space rock" lyrical bend. Formed by former members of Deep Purple (Rod Evans, vocals), Iron Butterfly (Rhino, lead guitar, and Lee Dorman, bass), and Johnny Winter (Bobby Caldwell, drums) Captain Beyond is an album that flows from riff to riff, drumbeat to drumbeat, often with various time signatures within the same song.

Taking a tip from the Moody Blues, songs flow directly into each other without benefit of any lag time between selections. Taken as a whole, the album is kind of a rush, as quick, riff-laden guitar lines predominate for a few songs before slowing down temporarily into a lull until the next takeoff. Lyrically, the album differentiates itself by exploring themes of the outer world and meanings of existence, often with references to the moon, sea, sun, and so on.

Listeners may get the feeling of taking a journey to space in a rocket ship headed for destination unknown. Musically, the album is superior in all aspects. Rod Evans has a strong rock voice, Rhino plays an enormous amount of hook-laden guitar lines, and Lee Dorman plays complex basslines (for example, at the end of "As the Moon Speaks-Return") that lead to typically rhythmic, nimble Bobby Caldwell drumming. The tightness between musicians is enormous, never lets up for long, and leaves the listener feeling like the ride should continue for the indefinite future. (Michael Ofjord, All Music Guide)

[Sir Strid]

IRON MAIDEN
Seventh son of a Seventh son


Utgitt: 11 April 1988
Innspilt: Musicland Studios i Munich, Tyskland, fra 1987 til Mars 1988
Sjanger: Heavy Metal
Lengde: 43:50 min
Label: EMI
Produsent: Martin Birch



1. Moonchild 5:39
2. Infinite Dreams 6:09
3. Can I Play with Madness 3:31
4. The Evil That Men Do 4:34
5. Seventh Son of a Seventh Son 9:53
6. The Prophecy 5:05
7. The Clairvoyant 4:27
8. Only the Good Die Young 4:42


Til tross for råkul tittel og heftig cover-artwork er det fortsatt musikken i denne plata som ruver høyest for meg. Dette er min Maiden plate nr. 1 deluxe. Det er noe med atmosfæren som fenger meg så mye mer her enn i de andre innspillingene deres, noe som sikkert skyldes bruken av keyboards. Noe av det som fasinerer meg mest er hvordan låtene er skrevet, f.eks. "Infinite Dreams" der det kommer et mellomparti i treger tempo, og tittellåta der det spilles melodiøse soloer store deler av låta. Dette beviser hvordan bandet er i stand til å tenke utenfor boksen, og skape noe nytt og anderledes. Up the Irons!

Dette innlegget har blitt endret av Sir Strid: 31.07.2011 - 08:35

[Chondrin]

Tenkte jeg skulle presentere et par metalband fra veldig perifere land i metalsammenheng.

Først ut er Antim Grahan fra Nepal, landet hvor de fleste forbinder med munker og kinesisk undertrykkelse. De har gitt ut 3 album (Tales from the darkened woods 2005, In thy ambience ov malevolence 2008 og Putrefaction eternity 2010) og en EP (Forever Winter 2004), og det er denne EP'en jeg skal ta for meg nå.

Forever Winter

1. From Orphaned Land
2. Infected I
3. Forever Winter
4. Angels Eternally Burn
5. Spectral Vision
6. In Love With Suicide

Black Metal. Det trodde iallefall ikke jeg var spesielt stort i Nepal, men gutta i Antim Grahan viser at de forutinntatte meningene mine om Nepals metalundergrunn er komplett feil. Det skal sies at Black Metalen de spiller er sterkt influert av Cradle of Filth med mye synth, og vokalen minner sterkt om russiske No Mans Land, for de som har hørt de. Å si at den nepalske black metalen har store likheter med den norske black metalen som kom opp fra undergrunnen tidlig 90 - tall vil være en stor overdrivelse. Likevel er de absolutt habile, og jeg skal ta for meg sang for sang.

1. From Orphaned Land - En instrumentall start på EP'en, og en sang jeg faktisk ikke klarte å finne på youtube. En skam rett og slett.
2. Infected I - Her kommer Cradle of filth tendensene til syne med en gang. Vokalen er nesten identisk med COFs cover av Hallowed be thy name - en sang også AG covret på sitt første album i 2005. Visse maiden innflytelser kommer også til syne ca. halvveis inn i sangen med et raskt powerchordish riff. Produksjonkvaliteten er ikke all verden - noe som desverre går igjen gjennom hele EP'en. Mye synth, som desverre ligger litt i bakgrunnen av to diffuse gitarer på starten av sangen.
3. Forever Winter - En herlig intro, som igjen høres ut som No Mans Land (sjekk de ut om du ikke har allerede). Synthen er sterkt fremhevet, noe som er relativt typisk for sjangeren. Gitarene får som jobb å støtte opp trommisens noe manglende hastighet. Vokalen er den samme gjennom hele sangen. Holder seg på midten og blir fort litt kjedelig - med unntaket når han legger litt ekstra kraft i det. Fengende, men blir litt spolert av produksjonskvaliteten.
4. Angels Eternally Burn - Starter med en pianointro før den går over til et merkelig riff med diffuse gitarer igjen som høres ut som "regn treffer takrenne". Sangen er mid-paced frem til det er et raskere parti som igjen går over til et tregere parti med en kvinnestemme. Sangen er ikke av de beste, men det virker som om trommisen endelig har våknet og fått i seg morgenkaffen sin, for nå spiller han raskere - og bedre - enn han gjorde på de to første sangene.
5. Spectral Vision - Heller ikke denne var å oppdrive.
6. In Love With Suicide - Brått har produsenten våknet også. Vokalen kommer godt fram på starten, gitarene må fortsatt forandre lyd, den er alt for skarp i lydbildet, men nå går det iallefall an å høre hva de spiller. Ikke like mye synth som i de foregående sangene, som gjør at den skiller seg litt ut fra mengden. Sangen - har som de andre - et punkt hvor de går fra midpace til raskt, noe som er kjennetegnet på AGs sangoppbygning. Kan fort bli litt kjedelig, men akkurat i ILWS fungerer det, spesielt siden vokalisten endelig bruker stemmen sin til å ikke kun kjøre midrange, men også til å gå litt lavere.

+ At de er fra Nepal er godt nok til å få en pluss i margen.
+ De bruker innflytelsene sine godt. CoF gjennom hele, men også ispedd litt Maiden. Spesielt gjennkjennelig i Infected I
+ Ingen veldig store "wtf" moments med unntak av den kvinnelige vokalen på spor 4.
+ Forever Winter og In Love With Suicide viser potensiale, og gir en følelse av å ville høre mer.
+ Lett gjenkjennelige, tross den store likheten til COF
- Tidvis elendig produksjon.
- Dårlig gitarlyd.
- Ikke unikt
- Trommene hadde hatt godt av å forandre takt nå og da
- Angels Eternally Burn er desverre en svak låt

Jeg gir de 5 av 10. Potensialet ligger der, men det må bedre produksjon til for å få de opp på en 8'er, og litt mer "uniquejuice" til å komme seg enda høyere opp. Morsomt at det ikke bare er i Vest Europa og Amerika metalen blomstrer!

[Magnus O]

De vanligaste, Holdsworth osv vet redan alla, så jag tar en lite ovanligare.
En skiva med en av Sveriges bästa gitarrister, Thomas Larsson.
Skivan heter Harmonic Passion och är helt instrumental.

Stilen är rock med mycket melodi och ordentliga låtar.
Han har en ganska egen stil men influenser från Eric Johnson och Steve Morse (men inte Steve's ton eller vibrato) skiner igenom.
Stor och fet, men varierad ton utan allt för mycket dist (ingen hemma inspelning med POD och trummaskin).

Gillar man snubbar som Eric Johnson, Andy Timmons, Shawn Lane osv, killar med ton och musikslitet (och inte bara teknik och laserdist) så kommer man att älska skivan.

Låtarna
Tomahawk
Autopilot
Crane Island
Harmonic Passion
Gunsmoke In Garphyttan
Brusa Hogre Lilla A
Beyond Belief
Laidback Rabbit
Olympic Ride
Swedish Turnit
Cosmic Safari
8 Minutes To Start



Smakprov.
Solot på låten Autopilot.


Låten harmonic Passion live.


Låten Swedish Turnit


/Magnus

[beeboop]

Cowboy bebop Tank! THE! BEST!

Sluppet i 22 desember i 2004.

Musikken hører til anime serien Cowboy bebop.
Sjangeren er Jazz , storband jazz,,blues,rock,ballade,funk og kunst musikk.
Bandet heter seatbealts. Yoko kanno ilag med seatbealts har skrevet mange av sangene. vokalist: Ilaria Graziano, Mai Yamane, Steve Conte

Faktisk samarbeid med musikere fra Oslo : Terje rypdal, Jan Garbarek og Jon Christensen .....
Musikken fra Cowboy bebop er så mektig at jeg måtte bare ha cd-en. Den må bestilles fra utlandet, ebay, japancd. =)

 61FJXH7RJ2L._SL500_AA300_.jpg   29.13K   0 Antall nedlasninger

• Track 01: Tank! (TV stretch)
  
• Track 02: What Planet is This?
  
• Track 03: Cosmic Dare (Pretty With A Pistol)
  
• Track 04: Diamonds *
  
• Track 05: Don't Bother None (TV Edit)
  
• Track 06: PIANO BLACK
  
• Track 07: Mushroom Hunting
  
• Track 08: No Reply
  
• Track 09: Blue
  
• Track 10: Einstein Groovin' *
  
• Track 11: Pearls *
  
• Track 12: Gotta Knock a Little Harder

Dette innlegget har blitt endret av beeboop: 04.11.2011 - 16:11

[Pondus93]

Yngwie Malmsteen's Rising Force
Rising Force



Utgitt: 1984.
Innspilt: Record Plant Studios i Los Angeles, California, 1984.
Sjanger: Neo-Classical Metal.
Lengde: 39:16 min.
Label: Polydor Records.
Produsent: Yngwie Malmsteen.
Type/Moods: Aggressivt, Intensiv, Dramatisk, "Glødende", Elegant.

1. Black Star 4:53
2. Far Beyond The Sun 5:52
3. Now Your Ships Are Burned 4:11
4. Evil Eye 5.14
5. Icarus' Dream Suite Op. 4 (Based on Remo Gizaotto's "Adagio in G minor") 8:33
6. As Above, So Below 4:39
7. Little Savage 5:22
8. Farewell 0:49

"Black Star åpner ballet med sin flotte akustiske intro, men derfra og ut var det umulig å si hva en kom til å høre på denne genredefinerende utgivelsen. Hvinende gitarer ispedd alt fra hardrock-influenser til klassiske delstykker utgjør kjernen i dette åpningssporet som gir meg gåsehud den dag i dag. Da jeg i sin tid hørte denne skiva for første gang slet jeg umiddelbart med å finne et sammenlikningsgrunnlag, for min del var dette første gangen jeg hadde hørt noen spille gitar på denne måten.

Far Beyond the Sun åpner ikke stort mye verre - personlig vil jeg trekke frem denne neoklassiske rockehybriden som et av Malmsteens flotteste øyeblikk noensinne. Melodien er mer tiltalende enn Miss Universe og alle Bond-pikene til sammen, og de progressive gitargangene vokser seg mektigere for hver gang du lar skiva snurre i spilleren. Legg til de lynkjappe solopassasjene som nok har fått mer enn en gitarist til å rive seg i håret av frustrasjon, og vi sitter igjen med en neoklassisk klassiker. "

Dette innlegget har blitt endret av Pondus93: 02.01.2012 - 17:10

[stromstans]

Noen gutter jeg gikk på Trøndertun med har kommet med et småironisk powermetall-albumet. Sykt morsomt og sjokkerende fengende.
http://open.spotify....0iTl2WKgcGCKCCH

Dette innlegget har blitt endret av stromstans: 13.01.2012 - 17:29

[davidsen]

Bjørn Riis, mannen bak gilmourish.com og ett av de mer vellykkede Pink Floyd-tribute-banda her til lands har sammen med bandet sitt Airbag gitt ut albumet All Right Reserved
Dette er en fin blanding av Pink Floyd og Porcupine Tree!

Spotify : Airbag – All Rights Removed
iTunes : http://itunes.apple....ved/id465087336

Jeg digger dette albumet bare mer og mer.

[Yostone]

Har nettop fått øynene opp for elcaco. Dette er et norskt band fra lillestrøm som er en blanding mellom hardrock og metal, må si at vokalisten kick som ass, og kan virkelig dra på i de lysere register . De har nettop slippet ny skive som er noe av det beste jeg har hørt på lenge

Hatred,love and diagrams sjekk den ut ligger på spotify

Dette innlegget har blitt endret av Yostone: 25.02.2012 - 14:12

[Bronto]

Smashing Pumpkins - Siamese Dream


Utgitt: 27. juli 1993
Plateselskap: Virgin

Dette albumet har fulgt meg i mange år, var det som gjorde at jeg som unge falt for Smashing Pumpkins. Corgan og Iha's låtskriving treffer meg ypperlig.
Låter jeg vil trekke fra er Mayonaise og Soma. Disse har for meg blitt rockeklassikere som jeg aldri går lei.

Låtliste:

1. Cherub Rock
2. Quiet
3. Today
4. Hummer
5. Rocket
6. Disarm
7. Soma
8. Geek U.S.A.
9. Mayonaise
10. Spaceboy
11. Silverfuck
12. Sweet Sweet
13. Luna


Når jeg først er i gang, så vil jeg også finne et nyere album av et ganske annerledes band også.

Alesana - A Place Where The Sun Is Silent


Utgitt: 18. Oktober 2011
Plateselskap: Epitaph

Dette er Alesana sitt fjerde album, og i mine øyne det sterkeste hittil. Dette er et tema album spunnet rundt Dante's Inferno, som jeg antar de fleste er kjent med.
Dette albumet drar forandringen bandet hadde på The Emptiness videre, de to første albumet ble vokalen spunnet mest rundt Dennis' screamo, mens Shawn's clean vokal var mer koring, på The Emptiness ble Shawn's cleanvokal mer main, mens Dennis' screamo ble mer koring og effekt for å dra frem tekst partier. Dette gjør de også på dette albumet. Noe som i mine øyne skaper et mer levende og gjennomført album, i tillegg er produksjonen veldig gjennomført.

Låtliste:

Act 1: The Gate
1. The Dark Wood Of Error
2. A Forbidden Dance
3. Hand In Hand With The Damned
4. Beyond The Sacred Glass
5. The Temptress
6. Circle VII: Sins Of The Lion
7. Vestige
8. Lullaby Of The Crucified

Act Two: The Immortal Still
9. Before Him All Shall Scatter
10. Labyrinth
11. The Fiend
12. Welcome To The Vanity Faire
13. The Wanderer
14. A Gilded Masquerade
15. The Best Laid Plans Of Mice And Marionettes
16. And Now For The Final Illusion

[Andreaskm]

DEATH - Symbolic

År: Mars 21, 1995

Er deres 6 album

Medlemmer:
Chuck Schuldiner: Gitar/vokal/Produsent
Bobby Koelble: Gitar
Gene Hoglan: Trommer
Kelly Conlon: Bass

Spor:
1. "Symbolic"
2. "Zero Tolerance
3. "Empty Words"
4. "Sacred Serenity"
5. "1,000 Eyes"
6. "Without Judgement"
7. "Crystal Mountain"
8. "Misanthrope"
9. "Perennial Quest"

Total lengde: 49:17

Dette albumet var en total stilforandring fra deres tidligere utgivelser med mer teknisk og avansert musikk
og Chuck Schuldiner har også en helt annen vokalstil og sangene vart mye lengre enn ellers
Alt i alt er dette ett gjennomført album fra A til B og burde sjekkes ut av folk som liker musikk innen Death/Progressiv sjangeren

Terningkast:

Dette innlegget har blitt endret av Andreaskm: 27.03.2012 - 21:51

[Aphelion]

TOTAL stilforandring er vel å ta i så det holder, har du ikke hørt på Human og ITP?

[Andreaskm]

Har hørt alle 100 ganger
Men vart kanskje litt feil formulert der, men det er mye mer teknisk spilling på The Sound of Perseverance/Symbolic.
Vokalen til Chuck er mye høyere der på de i forrhold til Scream bloody Gore & Leprosy feks. En TOTAL stilforandring er det ikke, men du hører det er mye forskjell her:

Mutilation fra SBG


Zero Tolerance fra Symboilc

Dette innlegget har blitt endret av Andreaskm: 28.03.2012 - 07:13